Det steinhare førstesideoppslag

HARASTEINEN på Romeriksåsenes vestli er beæret med forsideplass i kjentmannsheftet 2014-2016. Hyggelig det. Hyggelig tur er det også, en gradvis stigning over tre kilometer fra utfartsparkeringen ved Aass gård i Hakadal.

VED STEINEN. Stor og sagnomsust er den. Foto: KJENTMANNSMERKETS VENNER

VED STEINEN. Stor og sagnomsust er den. Foto: KJENTMANNSMERKETS VENNER

Harasteinen2

PLAKETT på en nærstående fuglekasse.

Hgotiskvilken av de mange historier knyttet til denne digre flyttsteinen som er den rette skal jeg ikke spekulere om, kun nøye meg med å fastslå at dens størrelse imponerer nesten like meget som antallet store steiner det lykkes kjentmannskomiteens vise menn og kvinner å hente frem fra glemsel og fredelig tilværelse under skyggefulle graner. Disse giganter er nemlig ofte skjult for alle andre enn de kvinner og menn som tar kjentmannsmerket. Følg «steiner»-lenken nederst på siden for å få servert en full dose stein.

HAREN.  Her på forsiden av kjentmannsboka 2014-16.

HAREN. Her på forsiden av kjentmannsboka 2014-16.

På den bleke vårdag jeg kom her forbi kom jeg dog i snakk med en besøkende familie som var ved steinen, men uten å ta kjentmannsmerket. De hadde sett kjentmannsboken, sa de, men den hadde ikke vakt synderlig interesse da de mente bare et par av postene var aktuelle for dem. Til dette nevnte mitt team at hele poenget med denne bok er å aktualisere turer til steder man ikke kjenner i marker utenfor nærområdet. I hvilken grad dette glade budskap trengte igjennom vet jeg sannelig ikke, men man kan jo håpe.

Man kan jo også håpe det kommer beboere i den ornitologisk merkede fuglekasse som henger rett foran steinen, med nummer og navneplakett og det hele.

Harasteinen kan for øvrig lett finnes av den tilfeldige vandrer, da et skilt på stedet peker vei de siste metre fra et kryss merket som Høybråtasvingen. Der er en uhyre skiltrikdom på denne plett, med nye og gamle skiltoppslag i trengsel. Tydeligvis fører alle veier herfra til Bukollen, men det får bli til en annen gang.

WOW. Den herlige utsikt mot Varingskollen og Nittedal.

WOW. Den herlige utsikt mot Varingskollen og Nittedal.

Fra det velskiltede kryss gikk vi hundre meter videre oppover og inntok vår niste på en stor, sittevennlig stein, med en veldig utsikt mot vest som etter min ringe vurdering fryder øyet vel så mye som Harasteinen. Mens vårsolen baker tillater jeg meg her en smule spekulasjon om hvorfor Harasteinen er valgt som forsidepost til den kjentmannsbok som for tiden styrer våre bevegelser udi skovene. Kan det være i troen på at et i forkant publisert bilde herav fullstendig ville perpleksiosfere slike som tror de har sett alt våre marker har å by på? Eller var det kanskje for å vinne de yngste kjentisers hjerte man har lagt inn noen historier om haren, dette vakre lille vesen som få har sett, men som ingen misliker?

Slik kan man fundere på en solbakt stein, med en vårlig Nittedal for føttene. Men idet vi legger i vei ned igjen de snille bakker, trekker vi heller den enkle konklusjon at poenget med kjentmannsposter flest er den fine tur frem og tilbake.

HikingHARASTEINEN
Post 41 i perioden 2014-2016
Start: Aas gård (parkering)