JOMFRUPUTTEN sies å være en perle enten den måles etter skjønnhet eller biologiske kvaliteter, men på kartet synes den knapt.
GROR IGJEN. Ved Jomfruputten en oktoberdag. Foto: STEIN BOTILSRUD
Sist jeg kom her forbi med fr. Vesle-Bernhard, var jomfruen er ikke lenger å se, og bedømt etter den friske tilvekst av torv kan det ikke ville vare lenge før man ikke kan se putten heller.
Ennsålenge er den et verdig punktum for dette vakre myrlandskap mellom de vakre åser i Maridalens østhelling. Her er kort vei fra Merrahaugen, den ligger rett nord for Granberget, og på veien kommer man gjerne forbi den majestetiske Barlindåsen. Postbeskrivelsen sier at dette trolske åspartiet har etter soppfloraen å dømme best bevart visse urskogskvaliteter i Lillomarka.
Her bør vi sitere litt videre fra kjentmannsheftet for perioden 1998-2000, som begrunner Jomfruputtens perlestaus på denne måten:
Lokalitet omfatter foruten putten (380 moh) et velutviklet uberørt myrområde med høy konsentrasjon av plantenæringsstoffer. Enkelte sjeldne plantearter er representert. Myrområdet er klassifisert som regionalt verneverdig, og det er sårbart overfor slitasje.
Ja, her er mye vakkert å se i denne egn. Dog er den den siste tid transformert og tilsmusset for evig tid, for rett over våre hoder er innflyvningen til Gardermoen, så lav at man kan se om flypassasjerene drikker musserende eller bare chardonnay.
JOMFRUPUTTEN. Post 34 i perioden 1998-2000.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.