Steinansikt i ribbelandskap

BERGVEGG  VED SVARTKULP er tittelen på en kjentmannspost som nesten i sin helhet er viet det geologiske drama bak det vi i dag kaller Østmarka – eller «verste Østmark» når kraftuttrykkene hentes frem for å beskrive hvordan det kan være å bevege seg i ugunstig lei.

HARDE TIDER. Ved den formidable steinvegg som i hard konkurranse med lignende kolosser i nabolaget er valgt ut til kjentmannspostens plassering. Foto: VESLE-BERNHARD

VEIVALG til post 46.

Ribbelandskap er det treffende uttrykket Kjentmannsheftet 2022-24 benytter om dette landskapet. Ribbene oppsto for omkring 300 millioner år siden i den geologiske æraen som kalles Perm. Da begynte jordskorpen rundt Oslofjorden å sprekke opp i dype, trange nord-sørgående daler og lange åskammer. Dette er bakgrunnen for at vannveier og turveier gjennom Østmarka gjerne går nord-sør, og for at landskapet kan oppleves slitsomt og svært bratt når man må gå andre retninger. På mine turer i Østmarka har jeg mer enn én gang tenkt at det er som Lucifer selv har kloret opp dette strøk med sin kalde, benede hånd og lange, onde klør.

Men post 46 må kunne kalles lavthengende frukt for kjentmenn med bil, hendig som den ligger i forhold til utfartsparkeringen på Grønmo. Den dagen jeg sammen med fr. Vesle-Bernhard kom her forbi på tur fra den pensjonerte avfallsdynge, var det som ledd i en noe lengre ekspedisjon som også inkluderte Nord-Skytten ved Sør-Elvåga. Disse to postene passet godt å se i sammenheng, da de geologiske begivenheter som er tema for post 46 også preger omgivelsene mange steder på veien videre.

TROLSK ved det vesle vann som viser vei til ribbeland.

Etter et par små kilometer på skogsveien fra Grønmo kom vi til et av Oslomarkenes mange vann med Troll i navnet. Målområdet ligger sør for dette, og vest for et annet vann, dette med «Svart» i navnet. Men det ser vi ikke. Trollvann var derimot verd et nærmere besøk denne julidagen. Det blikkstille tjern var nå kranset av saftiggrønt gress, mens de første høstfarger hadde innhentet torvbankene langs bredden. Her kom vi oss med nød og neppe tørrskodd over en liten bekk, og dreide straks sørover ved den første av de såkalte ribber vi kom til. Her hadde vi med oss et kartutsnitt lagt ut av vår gode venn Ola Dilt i Kjentmenns forum, og hadde på våre hjerter lagt oss denne sindige Østmarka-eksperts knappe, men kloke råd: «Lett å rote seg bort i feil dråg.»

Men den sørgående sti vi valgte levnet lite tvil om at vi var på riktig vei. En gammel og stødig sti er den, og rimeligvis flittig brukt av den siste periodes kjentmenn. Snart har vi steile klippebryst på begge sider, men mest tydelig på høyre hånd, der en loddrett vegg hever seg kanskje syv-åtte meter over den skyggefulle dalbunn. Det lange berg har runde former og dets steinansikt har vennlige rynker, snarere enn skarpe fremspring og sprekker, og fører tankene til et deilig, nybakt brød. Ved ribbeveggen fot finner vi lett posten som kjentmannskomiteen i sin visdom har plassert på dette sted. Den er i god stand, med godt leselig kode og klippetangen montert riktig vei.

BERGVEGG VED SVARTKULP. Post 46 i perioden 2022-24. Diskusjon og kommentarer i Kjentmenns forum.