NAVNLØST TJERN NORD FOR ENDTJERN er det noe stusselige navnet på post 43 i Flintboka. Særlig fordi det faktisk har et navn.
NAVNEFORVIRRING. Ved tjernet nord for Endtjern. Foto: VESLE-BERNHARD
DEMNINGEN som mosen så vakkert har dekorert.
Vi befinner oss i Losbymarka, med vanntilførselen til Losby gods som tema. Om eierskapshistorien til gårder og gods, tømmerdrift og trelastforretning med mer, forteller kjentmannsboken i detalj. I boka nevnes også funnet av en flintøks, som tyder på at folk har levd her siden steinalderen. Flintstein er et av kjentmannsbokas underliggende temaer, og inspirasjon til et forslag i Kjentmenns forum om å gi håndboka 2024-2026 økenavnet Flintboka.
NAVNSATT. I Open Streetmap er det navnløse tjern navnsatt som Igletjernputten. Kart: Open Streetmap.
Begrepet navnløs har flere betydninger. Det kan beskrive noe man ikke kjenner navnet på, eller noe som ikke har fått navn. I overført betydning kan det også handle om noe ubeskrivelig. Dette lærer vi i Norsk Akademisk Ordbok, som også serverer en rekke litterære eksempler på ordets bruk, fra navn som Wergeland, Ibsen, Lie og Øverland. Den mindre sofistikerte røverromanforfatteren Øvre Richter Frich hevder til og med at der ligger mange navnløse ofre langs journalistikkens alfarveie, så det får de redaktørstyrte mediene ha i bakhodet.
De kloke kvinner og menn som tar kjentmannsmerket kommer jo også forbi mange navnløse steder på vei til kjentmannspostene. Sør for post 43 ligger for eksempel en høyde på 314 meter som i hvert fall ikke er navngitt på mitt kart. Men at selve navnløsheten inkluderes i kjentmannspostnavnet hører til sjeldenhetene.
Så viser det seg at tjernet ikke er aldeles navnløst likevel, men er navnsatt som Igletjernputten på Open Streetmaps’ kart. Les for all del Victor Hansens kommentar lenger ned på denne siden.
Vi er her nord for den mektige Mønekollen og altså nord for det elegante Endtjern, som igjen ligger nord for Drettvannet. TIl posten har kjentmennesket en rekke veivalg, selv om golfbanen ved godset kompliserer adkomsten en del og må unngås når det er sesong. Den snøfrie desemberdag jeg kom her forbi sammen med fr. Vesle-Bernhard, var det på en rundtur fra Losby via Drettvann og Endtjern. Mange har besøkt disse traktene som ledd i Kjentmenns julekalender 2024.
Losby gods ble opprinnelig reist som jaktslott og staselig innkvartering, med park og springvannsfontener og greier, for prominente gjester fra hovedstaden. Her ble det ikke overraskende behov for vann, og Losby-folket skapte seg to vannkilder i god høyde oppe i åsen slik at trykket ble adekvat. Posten som kjentmannskomiteen i sin visdom etablerte her, står på vestsiden av demningen nord i tjernet.
NAVNLØST TJERN NORD FOR ENDTJERN. Post 43 i perioden 2024-2026. Følg diskusjonen i Kjentmenns forum.
Veldig spennende artikkel, som språkmann kicker jeg særlig på definisjonen av ordet navnløs 😀
Ekstra spennende blir det jo etter ordboksdefinisjonen å vurdere om tjernet *egentlig* er å anse som navnløst gitt situasjonen at det ikke er navnsatt på Norgeskart eller på (nettredaktørens eller mine) papirkart, men derimot er navnsatt på Openstreetmaps, som bl.a. Geocaching bruker, med navnet Igletjernputten. Kanskje er det ikke tilstrekkelig for å påstå at tjernet faller inn «noe man ikke kjenner navnet på»? Likevel er det gitt et navn i hvert fall ett sted, så defisjonen «noe som ikke har fått navn» passer ikke.
Filosofisk sett kan altså tjernet egentlig være navnløst selv om det ikke er navnløst! Noe å tygge på 🙂
PS. Ved å zoome inn på Norgeskart, dukker navnet Endtjernlia opp i sørskråningen av nevnte såkalte 314-høyde. Også her er det sikkert mulig å filosofere over navnløsheten.
Jeg har redigert litt i artikkelen etter Victors verdifulle kommentar. Fristende å si: This changes everything!
Også endret tittel, henvist til Marka A-Å som underbygger at stedet er navnløsløst og lagt inn et kartutsnitt.
Så lurer jeg på hva det var her før Losbys plankebaron bygget denne høye demningen. En pytt? En putt? Går det i det hele tatt an å kalle det et tjern når det ligner mer på et kunstig «reservoar» eller vannmagasin?
Her er to historiske kart som kanskje delvis kan svare på hva som var her før:
Et kart fra 1874 (https://histkart.kartverket.no/#id=8530) synes jeg ser ut som har et myrområde omtrent der hvor pytten/putten/reservoaret er i dag, eller hva? Men jeg synes det er litt vanskelig å lese kartet når vi er så bortskjemte med dagens standarder…
Et kart fra 1800 (https://histkart.kartverket.no/#id=7044) er unektelig interessant, men virker også umiddelbart mindre tillitsvekkende pga. noen merkelige plasseringer i forhold til hverandre (bl.a. Fiskeløsen virker malplassert).
Med dette ble det også reklame for Kartverkets fantastiske seksjon «Historiske kart». Zoom bare inn på ønsket område og trykk «Søk», så legger det historiske kartet seg over det området det er ment å dekke! Skikkelig leketøy for kjentmenn i alle aldre 🙂
Det var kommentaren sin, det! Takk, Victor!