Kjentmenns forum – møteplassen i Marka!

Trenger vi flere krigsminneposter nå? Poll is created on 21. november 2018 10:33

  
  
Resultater: Trenger vi flere krigsminneposter nå?
Voter(s): 10
Poll is created on 21. november 2018 10:33
Ja  -  votes: 9 / 90%
9
90%
Nei  -  votes: 1 / 10%
1
10%

Post 16-41 Ravineområde S Gardermoen  

  RSS

Morten Møst
(@mortenmost)
Forumvert
Innmeldt: 20 år siden
Innlegg: 66
21. november 2018 10:33  

Jeg legger ut hele den gamle tråden om denne posten, siden den er etterspurt og samtidig vanskelig for enkelte å få åpnet i det gamle forumet. Tråden ble startet 16.09.16 av Ingeborg Roald.

Jeg er ikke den første på posten - møtte flere med Kjentmannsboken i hendene - men den første til å skrive her :-).   Som det er skrevet i boken så er det gjørme i området - og det er virkelig sant!  Dette er en post som med fordel kan taes etter en lang tørkeperiode (spesielt hvis man har liten eller stor hvit hund....den var ikke så hvit når vi kom til bilen.) I boken er det beskrevet veldig godt den lille parkeringen ved hotellet og at man kan velge kort (3 km) eller lang (3,6 km) rute fra den første veien man kommer til etter å ha fulgt beskrivelsen / skiltene.  Det finnes et alternativ til: en ennå kortere vei (1,7km) som starter litt lengere bort fra parkeringen. (går videre til port i det lange gjerdet)  Der kan også parkeres 2-3 biler.  Når man kommer kjørende fra Oslo på vei 120 er det en liten innkjørsel (2 åpne porter) ved gjerde / midt på - man ser en tavle som står der.  Derfra går det en fin vei, siden sti.  Ikke mye søle der med tanke på at det har regnet en del i går og ganske imponerende å gå høyt oppe over ravinene.  Etter hvert går man ned til elven og noen fine broer - og så begynner gjørmemorroa... noen har prøvd å lage alternative stier - men de er ikke bedre de.  Best å være godt skodd.  En enkel og fin post - en post til ettertanke også.

Ps. hvis noen tenker på muligheten til en drive-inn post, ved å kjøre Øyavegen inn fra RV120 - (syd for posten) kan jeg opplyse at det er en privat veg og kun kjøring til eiendommene - og det er bare gårder innover og ingen parkering.... så da kommer man ikke unna gjørma 😉

Ingeborg & Charlie 🙂

Fra Ingunn Sætervadet:

Gleder meg til å besøke denne posten. I mai måned hadde Aftenposten en lengere artikkel om stedet, den har jeg faktisk tatt vare på med tanke på at dette kunne være en fin tur.  Jeg har ikke kommet meg dit ennå, men det gjør det jo ekstra spennende.

Ingunn

Senere: 

Bare litt mer konkret, nå har jeg artikkelen for den som måtte være interessert.  Den sto i A-magasinet 27. mai i år og er skrevet av Marius Nergård Pettersen, og har også endel bilder derfra. Er du interessert finner du den nok på nettet.

Ingunn

 Det er kanskje denne artikkelen du viser til?  http://harvest.as/artikkel/stillheten-i-ravinen  Harvest og A-Magasinet driver litt sambruk.

Jeg gleder meg også til denne posten, etter å ha turorientert i et lignende landskap ved Eggemoen i sommer. Skikkelig spennende! Veldig bratt, jeg tror ikke jeg vil gå nedi der rett etter en langvarig regnperiode.
nina

Hei Nina

Hyggelig å se at du også følger oss.  Jeg har vært på posten i dag.  Spennende område og egner seg absolutt best i relativt tørt vær, det blir nok sleipt underlag en del steder i regnvær.  Møtte en "jeger" på parkeringsplassen og flere turfølger underveis.

Jeg fulgt håndbokens beskrivelse om parkering ved Scandic. Tok av på E 16 ved Gardemoen, svingte av veien og inn mot Scandic hotell. På gjerde på venstre side står det ett lite skilt/plakatt om Parkering hvor det vises til parkering for brukere av turstien. Følg denne inn og du er snart på plassen. Du kan gå stien ut til veien igjen hvor det er gang - og sykkelvei.  Denne tar du tilbake til du kommer til "inngangen" i gjerdet.  Noen hadde parkert her også (3 -4 biler), grinda fra veien og inn til gangveien sto oppe. Om den plutselig kan bli stengt vet jeg ikke. Det sto dessuten skilt om at det ikke skulle parkeres der, men henviste til den nevnte p-plass. 

Utrolig område. Og så fint at man har klart å ta vare på det med utbygging av flyplassen. Jeg har ikke opplevd maken, fint om en tar seg god tid her. Det var satt opp rasteplasser flere steder underveis. Det må ha gått en vei her i eldere tider for den stien som gikk innover minnet mer om en gammel vei enn sti.  Der det kunne være litt ufremkommelig var det satt opp tau som gelender. Godt tilrettelagt for brukere. Absolutt ett sted for turstier, orienteering med 1 : 50 000 kart synes som en umulig oppgave.
Ingunn

Var på jobbmøter i metropolen Jessheim denne fredags ettermiddagen, og da følte jeg meg såpass i nærheten av Post 41 at jeg prioriterte det fremfor retur til kontoret.

Parkerte rett ved porten inn til naturstien, går fint det for 1-2 biler. Arbeidere holdt på å bytte lyspærer på flyplassens landingslys, så porten var åpen, men er ikke akkurat lov til å kjøre inn der i følge Avinor.

Ble en fin tur innover i interessant ravinelandskap, selv om flyene tok av sørover fra vestre rullebane i dag og dermed passerte rett over hodet mitt sånn cirka hvert 5 minutt. Turstien går oppe på ryggen og man får et godt inntrykk av landskapet. Kom til både en fin rasteplass og deretter til minnesmerket. Litt gjørmete p.g.a all leiren, men ikke så ille. 

Interessant krigshistorie og landskap her, så definitivt et sted verdig en post, selv om jeg følte jeg var langt utenfor Romeriksåsene.
Takk for turen!
Joachim

En fantastisk post ! At vi har en slik villmark så tett inntil Gardermoen, var helt ukjent for meg må jeg innrømme. Herlig at et slikt unikt område er bevart. Vi parkerte også ved Scandic hotell. Hele området er tydelig merket med moderne skilt og infotavler om planter og dyr. Her er det mye kunnskap å hente. For å få mest mulig ut av turen, så bør man lage seg en rundløype som vi gjorde. Det ser så flatt og kjedelig ut når du starter på turen, men det tar ikke lang tid før du er i en helt annen "verden". Her er det skikkelig kupert med gjørmehull og gamle trær på kryss og tvers. Mange steder er det satt opp tau så man kan ta seg trygt fram. Spennende for store og små. Og både store og små var det mange av her i dag. Men de fleste hadde minnelunden som mål. Jeg så ingen med KB. Denne posten er virkelig årets store overraskelse hittil.
Jarle

Spennende landskap. Som flere har nevnt ante heller ikke jeg om ravinelandskapet sånn midt på "flate Gardermoen"? Urskog og huleveier. Krempost! 
Haugros

Enig med de andre, her var det fint. Spennende natur,og for noen kontraster, med flyene bare noen meter over hodene våre. Det luktet både eksos og svidd gummi underveis. Det rareste var kanskje å finne hvitveis i oktober.
nina

Min absolutte favorittpost! Jeg er så glad i krigshistorie i markene rundt Oslo, og dette er desidert det mest dramatiske som hendte, regner jeg med. Flystyrt med 20 døde og så mye spennende å se - både infotavle, minnelund og massevis av vrakrester. Og når det hele toppes av kanskje Norges fineste skog - Norges største ravineskog - er jeg lykkelig mange dager etter.

Dette er det femte heftet mitt, og likevel vil jeg si at de tre postene jeg liker aller mest alle er i dette siste heftet: Flyvraket nr 1, kruttverket nr 2 og obelisken nr 3.

Dårlig vær og mye småunger gjorde at jeg forsøkte meg på å parkere ved Øyevegen som går inn fra riksveg 120. Vi gikk hele Øyavegen og det lille stykket på sti derfra, totalt 2,5 km. Forsøkte å gå den mye vakrere turen til hotellet hjem igjen. Vi var enige om at parkering ved hotellet eller gresset ved starten av stien nær hotellet er det beste her, og kommer til å gjøre det de neste gangene vi besøker vraket. Ja, dette stedet kommer vi til å besøke flere ganger igjen! Fra hotellet forsøkte vi å bushe gjennom ravinene til åkrene ved Øyavegen for å komme tilbake til bilen. Vi så at vi bare måtte bushe ca 3-400 meter i luftlinje. Men med småunger og jeg som nettopp hadde hatt dobbel brokkoperasjon, droppet vi å gå i luftlinje og heller forsøke å følge høydedragene som ravinenen lagde. Det førte til at vi fikk en spektakulær opplevelse i ravineskogen og det tok oss neste 2 timer (!) å komme fram. Aldri brukt så lang tid på så kort vei før. Utrolig spennende og mektig natur, og vi stortrivdes i bushingen. På slutten var vi slitne, uten mat, og glade for å endelig å komme fram til åkrene, veien og til slutt bilen.

Nær posten møtte jeg flere andre glade kjentmannsjegere. Han ene fortalte at han nettopp hadde vært på post 22, og viste meg en utskrift av teksten min (og en annen sin) her på forumet. Det hadde gjort den posten enkel å ta, sa han, og han takket meg. Hyggelig kar!
Karl Georg

Besøkte denne i går. En liten tabbe gjorde at jeg tok den korte løypa ned i ravineområdet, og gikk da ned, opp og ned før det ble en periode langs elva.

Da ble turen til rasteplassen på 3 km ( i følge skilting). siden det er snøfritt og minusgrader var det greit og ganske tørt å gå (ikke noe gjørme). Tauene på de bratteste bakkene var veldig bra å ha til hjelp.

Turen tilbake gikk jeg naturstien (1.7km) som var mer "kundevennlig". Var fint å se ravinen ovenfra på retur, og bra og ha opplevd den nedenifra til.
Christer

Var der i dag, og det var en flott tur. Vi parkerte ved Scandic og gikk langs gangveien til porten, og samme vei tilbake. Vi hadde piggsko.
Bergtatt

Det er mulig å ta toget også. Begynnelsen av løypa begynner 2,8 K fra lufthavn-stasjonen. Egentlig riktig hyggelig å spasere nedover mot syd i dag.
Beate

Ja, dette var sannelig en staselig kjentmannspost, helt ulike alle andre. Vi har vært på steder meg interessant og tragisk krigshistorie, og på steder med virkelig fabelaktig, unik natur. Men jeg kan ikke huske noen post som har begge deler. Dessuten - en merkelig stemning når man står der ved minnet om en flyulykke, med fly brølende noen få meter over hodet, sånn omtrent annethvert minutt når trafikken er som tettest.

Mitt team besøkte på en svært varm dag, men her var det skyggefullt under trærnes tette løvverk. Det var så  fuktig at svetten drev. Skogens mange søte dufter innga en følelse av tropisk jungel. Og fuglesangen! Kanskje fuglene her omkring lærer seg å bli ekstra høyrøstet, siden det er så mye konkurranse fra stålfuglene på himmelen?

Det var nok en stor fordel å gå her etter langvarig tørke. Likevel var det skikkelig sølete et kort strekk mellom den siste rasteplassen og minnelunden. Her er det heldigvis tau, men jeg stusser: Med alle de ressursene som er brukt på å tilrettelegge området med broer, benker, trapper og slikt - hvorfor er det ikke en bro eller gangbane over disse ti ekle meterne? Det ville jo gjort minnelunden enda mer tilgjengelig. Vi traff en hyggelig dame som måtte vente på sin turkamerat på rasteplassen fordi hun ikke var godt nok skodd.
Morten Møst

En video og en stubb på engelsk fra minnelunden og dens mange lyder. Send gjerne linken til engelsktalere som kan tenkes å være interessert.

http://www.newsinenglish.no/2018/06/04/crash-site-memorial-offers-a-shady-oasis /

Langt å kjøre, men fin post, dette. Rett ved motorvei, rullebaner og brølende fly åpenbarer seg en villmark med mangfoldig fuglekvitter, insekter, flora og ugjennomtrengelig terreng utenfor tilrettelagte stier.

Og ved posten en minnelund med kors, hvitt stakittgjerde rundt tidligere gravsteder samt  plakett med innskrift og nylig plantet engelsk flagg. Et sted å sette seg ned og  hvile.
Gunnar K.

Besøkte posten i dag iført gummistøvler. De kunne jeg nesten klart meg uten, bare nesten. Kontrasten mellom det jungelaktige landskapet og alle de brølene flyene som passerte rett over hodet på meg var stor. Det var noen få andre som skulle til minnelunden i dag,og noen flere som bare gikk tur. Flott post! Topp ti!
Synnøve

Dette emnet ble endret for 3 uker siden 6 times av Morten Møst

"Hvor jeg vendte meg hen, så jeg den nordiske vemodige prakt omkring meg" - Bernhard HERRE.


SvarSitér
Del dette
  
Working

Please Logg inn or Register