Les alltid innleggene i Forum før du går! Vi kom opp fra Sognsvann og på kartet så det ut som om posten lå ganske langt nede. Det var jo 2 høyder der nede. Ca. 100m før der postløypa gikk inn, gikk det en sti nedover og bortover en hylle. Siden jeg har høydeskrekk og mannen ikke ville gå mer nedover enn nødvendig, samt veldig vått og glatt, ble det til at vi nesten snudde med sinne over hvor bratt det var til denne posten. Men vi gikk nå bortover og jeg tok opp forumet! Og DER sto det jo at det var 50m fra veien og et kart. HURRA! Når skal jeg lære å lese Forumets gode innlegg før vi går ut? Takk og TAKK!!Det er jo en fin familiepost❤️

Mange takk til de som gikk her tidligere i høst og skrev i forumet om hvordan man kunne finne fram! Takk også til vardepåbyggeren, som antakelig la på de steinene som gjorde den helt ordinære varden til en veivokter langs kjerreveien:

Eller kanskje dette er gubben som bodde her en gang i tida, som er opphavet til de mystiske ruinene, og som en dag kom til å gå ut i morgensola? Skjønner godt at noen kunne få lyst til å bygge og bo her - og for 100 år eller mer siden, var nok utsikten enda flottere, og noen km å traske innover i skogen var neppe noen særlig hindring. 

Må innrømme at jeg i alle år har hatt fordommer mot Sognsvann pga. folketettheten her oppe de gangene jeg har vært her, og dette dukket opp til overflaten igjen da vi i dag ankom parkeringsplassen litt utpå denne søndagen. Men jeg har aldri gått på denne siden av vannet før, og kjerreveien oppover på vestsida mot Lille Åklungen og videre, var jo absolutt hyggeligere enn Karl Johansgata på østsida. 

Postet av: @lene

kjerreveien oppover på vestsida mot Lille Åklungen og videre, var jo absolutt hyggeligere enn Karl Johansgata på østsida. 

Helt enig med deg, og jeg kan anbefale denne veien sørover i skisesongen også. Færre mennesker og friskere utforkjøringer.

Vi gikk dit på lørdag, rundtur fra Midtstuen. Opp til Frønsvollstråkka så vi kom ovenfra til posten, og retur over Båntjern.

Vi gikk til fots, men møtte både skiløpere og syklister på veien mellom Frognerseteren og Ullevålseter, så nå er vi mellom sesongene.

I tillegg til at posten er plassert feil på kartet, er det her en annen pussighet: Bak i heftet (s 124) heter posten "Høyde 334, vest, Lille Åklungen". Posten står rett over 300 moh, godt under 310, så hva er dette for noe lureri?

Men fint plassert er den, og altså full av mysterier!

Hilde, Pål & Caro

Dette er en eminent ski-in vinterpost også! Maskinpreparert til 40 m unna. Sønn på 9, hund på 8 mnd og jeg tok denne med utgangspunkt Frognerseteren. Lysløypa mot Ullevaalseter og etter man har passert høyspenten tar man til høyre og kommer da inn på løypa som går i åssiden vest for Lille Åklungen. Da var det enkelt å få øye på den lille kollen denne ligger på og det var også et par skispor opp til posten. Grei skuring. 

Det er fortsatt masse snø og supert føre, selv om 4-5 varmegrader i luften. Nattefrost er en velsignelse i mars. 

Vi hadde med primus og stekepanne og koste oss med lunsj på en bar flekk like ved posten. 

Takk for turen!

Takk for et nytt inspirerende innlegg. Hva tror du om isen?

Vi var ikke nedom Lille Åklungen, men så ingen våte flekker. Tipper det holder fint denne helgen. Ikke saksøk meg fra vannets bunn hvis jeg tar feil...

Jeg var innom i går for å lete etter  en av termoskorkene mine, som jeg mistet her i februar. Da kom jeg over steinen med innskriften 18 WJB 97.
Interessant.
Googlet  og fant litt info hos Vestre Aker Historielag eller
Holmenkollen Lion Club. Se side 14-15.

http://www.v-aker-historielag.no/resources/blad-42-2002-2.pdf

Den minst våte dagen i Høstferien bragte oss ut på tur hit. Greit å gå tur oppover på sivilisert vei, selv om det var mer motbakker enn det vi tror på forhånd (er det ikke alltid det?).

Posten ble greit funnet, og mysteriet er delvis løst. Vi traff en dame, med venninne, og med stor lokalhistorisk innsikt, og som kjente brukerne som benyttet stedet da det var hytte der.

Hytteeieren het Jacob, og var født i 1897, slik inskripsjonen (18JB97) i steinen forteller. Han hadde visstnok hindret en stor skogbrann i området, og som takk fikk han beholde sin (ulovlig?) oppsatte hytte. Denne hytten ble brukt av Alna-speiderne i denne perioden, og hytten ble bare kalt "Jacob". Det må ha vært en tett sammensveiset gjeng, for asken til (i hvert fall) en av dem er spredd utfor klippekanten der med stor seremoni. Fortsatt lever noen av dem og....

...det viser seg at en av de lengstlevende speiderne fra Alna hadde henvendt seg til kjentmannskomiteen med den egentlige historien om ruinene, men det var jo av trykketekniske årsaker ikke mulig å få historien med i boken. Han skulle visstnok også ha henvendt seg til forumet, men ordet "visstnok" er vel beskrivende. Vi oppfordret damene om å bringe ønsket tilbake om å kontakte forumverten og overbringe bakgrunnsinformasjon.

Vi har litt teflonhjerne, så dette er det vi husker av leksjonen vi fikk under det korte møtet. Det finnes altså løsning på dette mysteriet, og den ligger trolig i en e-post til kjentmannskomiteen.... 80-åringen som ønsket å bidra med informasjon het altså Arne etellerannetetternavn.

Vi kunne da informere, takket være dette forumets eksklusive informasjonskilder, disse to damene fra Nittedal om hvorfor 4 poster hadde forsvunnet på mystisk vis og blitt erstattet med 4 nye. De ble overhodet ikke overrasket over at kongen var blitt sur.....

Da går turen videre til Bob-banen, det skulle være en grei omvei tilbake til Sognsvann?

Takk til alle som har engasjert seg i mysteriene knyttet til denne posten og kommet med hjelpsomme tips. Kjentmenns forum på sitt beste!

Til slutt har også jeg og mitt team våget oss hit, pålest og ved godt mot. Etter litt frem og tilbake på den fine skogsveien fattet vi tillit til stien mot øst, hvorfra vi etter noen få skritt fikk øye på selve posten. Her var det jo riktig mye å utforske, også inskripsjonen i berget. Pussig at den ikke er nevnt i håndboken, som vanligvis er vet beskjed om slik skrift i stein.

Varden som markerer stien hadde rast sammen, vi får tro det var snøen og ikke gjenferdet av dem som har holdt til her. Vi bygget den opp igjen ifall noen skulle trenge denslags. Men hvis man er så heldig at man vet at stedet er markert feil i  boka, er det etter mitt syn veldig greit både å gå til og finne posten på ... skal vi kalle den Steinmurhøgda?

Gjenreist varde.

Steinpaviljongen.

Skrift i berget.

@store-bernhard Jeg har vært opptatt med stolper i fjord sommer og høst, noen lar seg kombinerer med KJ.poster - men ikke så mange.  Derfor tenkte jeg det var på tide med litt ordentlig postejakt i dag.  Gikk på bena fra parkeringen på Songsvann, rundt vannet og inn på god sti opp til  demningen ved Åklungen.  Der måtte jeg gå i skisporene frem til posten, men det gikk svært greit. Trengte ikke potesokker til hunden, ikke brodder og ikke truger... bedre kan det ikke bli. Fint lite tråkk fra veien og inn til posten. Tok samme vei tilbake.  Lykkelig start på året 🙂 

«Jacob»
Mysteriet er løst. Arne Brænden, Nittedal har sendt meg denne beretningen.

Beate Heilemann

"Jacob"

Dette ble navnet på stedet på vestsiden av lille Åklungen som er post 33 i Kjentmannsmerket. Noen av mine eldre venner i speidertroppen ble kjent med Jacob Bergmann rett etter krigen. Jacob ble født i 1887 som det også er risset inn i fjellet på et av de høyeste punktene på området, selv var jeg der på mitt første besøk antagelig i 1954. Dette var på en endagstur. I forbindelse med mine besøk traff jeg aldri Jacob. Mange av de som møtte Jacob er nå borte.

På stedet var det en hytte som besto av steinveggen og tak med bølgeblikk. Inne hytta var det sengeplass til fire med en midtgang. I enden av den stod det en enkel ovn. På området var det også en teltplass samt den steinformasjoner som er avbildet i heftet til kjentmannsmerket. Dette var oppholdsstedet med bålplass og mange sitteplasser der vi tilbrakte tiden under våre besøk. Om sommeren overnattet vi under åpen himmel. Selv har jeg overnattet i hytta en gang i februar. Jeg vil ikke påstå at dette var en hemmelig hytte, da vi har hatt med flere turdeltagere under våre besøk, som regel på søndagstur.

Veien som nå går like forbi stedet, kom på et mye senere tidspunkt dvs etter at jeg i min ungdom besøkte stedet. Når vi skulle besøke stedet var veibeskrivelsen:

opp til demningen på Lille Åklungen og derfra følge kraftledningen til den tredje masta og deretter østover og så å klatre ned skrenten som nå er på andre siden av veien.

Nord for Jacob, i skråningen ned mot Lillle Åklungen har jeg sett rester av andre hytter. En av mine venner har fortalt at grunnen til at Jacob-hytta ikke ble revet av Oslo kommune skal ha vært at Jacob på et tidspunkt ha klart å slukke et alvorlig branntilløp i i nærområdet. De lot derfor hytta stå.

Grunnen til at Jacob ble mindre besøkt på sekstitallet var at min speidertropp da satte i gang med å bygge hytte ved Mosjøen i Østmarka, samtidig med militærtjeneste og at flere av oss deretter stiftet familie og flyttet fra området der vi vokste opp og fikk andre interesser som egne hytter. Speidertroppen ble avviklet i 1980, men mange av som var ledere fra 1945 og til avviklingen har holdt sammen i en forening som i hvert fall en gang har hatt vårt årsmøte på Jacob samtidig vi har passert stedet på turer i denne del av marka.

Som avslutning kan jeg nevne at den av oss hadde mest kontakt med Jacob den første tiden fikk tillatelse til å kjøre inn plassen for å spre asken etter sin avdøde frue på stedet.