Posten finnes på en høyde ca 50m fra hovedveien. Enklere å se på veien oppover. Muren som er 30m SSV fra posten var en Stifinnerpost i 2011. Den ligger rett ved en brått stup På min neste tur løp jeg langs kjerreveien, og da var det svært lett å finne posten. Et overraskende stort stup og overraskende store ruiner. Ser virkelig ut som forsvarsverk. Denne posten liker jeg! Ruiner og stup: Et fint sted! Etter grundige studier av innleggene her fant jeg posten med en gang. Supert med forum! Syklet videre til ruinposten i Maridalen. God tur! Hilsen Nina Må innrømme at jeg var litt spent på denne posten etter de første innleggene her i forumet. Men etter gode tips fra flere her, så var det en grei skuring. En ting til som nå gjør det enda lettere å nå fram til posten, er en liten steinvarde på østsiden av veien hvor vi skal ta av mot målet. Jeg la på et par steiner til. En spennende post med mystisk historie. Tok meg en runde i området og funderte over hva disse ruinene kan ha vært for noe. Blir interessant å høre om det er noen som kommer med løsningen på mysteriet. Og etter en lunken vørterøl (men når man er tørst smaker også det), trasket jeg tilbake til Sognsvann og de store folkemengdene. Her var det noen som tok seg en dukkert i det nydelige høstværet. Men nå skal det bli deilig å komme seg lenger nord og inn i Markas dype skoger igjen. Jarle Jeg har også vært på denne posten i dag. Startet fra Songsvann og var nokså spent etter innleggene her. En hyggelig overraskelse, jeg gikk rett på posten! Tok veien som tar av V for Sognsvann - omtrent der turveien langs vannet går nordover. Gikk en sti opp på neste vei og fulgte denne innover. Kom også til dele hvor det var merket "Åklungen vestside". Kartet viser - som terrenget, når du kommer et stykke inn at det er bratte høyder langs veien. Når jeg kom så langt inn at høydene tok slutt og det var enkelt å komme fra veien og ut i terrenget tok jeg første tråkk/sti inn og gikk rett på posten. Etter rasten gikk jeg ned litte gran lenger mot nord, da kom jeg på veien ved de stenene og varde som Jarle skriver om. Jeg fortsatt videre innover i marka. Ingunn



