Her var det folksomt. Mens jeg sto og leste i «hytteboken» kraslet det i skogen og der åpenbarte det seg et kjent ansikt. Stein G. kom via Sandbakken og Eriksvann. Selv hadde jeg satt sykkelen ved Slåttebråten og gått litt på blåstien før jeg tok av og bushet rett på posten (heldigvis). På returen bushet jeg over åsen.  

På sykkel ut igjen passerte jeg to andre syklister. Prøvde å plassere førstekvinn og var for treg i avtrekkeren da andremann suste forbi. Disse viste seg i ettertid å være Jarle K. med frue.

Føre vár i disse HLF-tider hadde jeg surret to halser rundt hode, nakke og krave og satt en skyggelue på toppen. Det hjalp tilsynelatende ute i terrenget, men på hjemvei plukket jeg ut 3-4 stk fra nakkehåret, selv etter tre runder med kam. Etter dusj hjemme kilte det på ryggen og joda, der var det en til. 

Det er flott med slike historiske steder. Denne posten føyer seg inn i rekken av «hemmelige» e.l. hytter.

Cirka rute:

Takk for møtet. Det var styggbratt rett opp der stien fra Sandbakken kom inn på stien på østsida av Eriksvann. Tilbake skrådde jeg lenger nord. Det var lettere å gå

stein

Ja, overraskende folksomt her på denne hverdagen. Vi syklet innover mot Skjelbreia fra Bysetermåsan. Møtte en syklist på vei innover. Sa til kona at det ansiktet var det da noe kjent med. Og da vi skulle skrive oss inn i "gjesteboka" fikk jeg jo bekreftet at det var Nina D. vi møtte. Hadde vært hyggelig med en prat, men vi får ta den en annen gang. Ellers vil jeg takke Torgeir for meget gode og presise tips ang. denne posten. På åsryggen så vi først pytten, så bålplassen. Enda et holdepunkt her er et blått og hvitt bånd rundt en grein. Rett øst for dette finnes posten greit. Herlige disse postene med Mil-org hytter fra krigens dager. Og dette stedet må jo bare ha vært det ultimate skjulestedet. Fin tur til tross for HLF i hopetall.

Jarle

En flott dag i marka i dag! Det startet allerede på bilturen utover langs vei 155 mot Sandbakken. Løvtrærne står med hvit rim og skaper en trolsk stemning. 

Parkerte på P-plassen ved Sandbakken og fulgte blåmerket sti mot Skjelbreia. Tok driftsveien som er beskrevet i boken (men ikke står på Turkart over Østmarka Oppsal IF). Hvor slutter en vei og blir sti? Her bommet jeg litt, trodde veien sluttet da det kom en fin sti som gikk nordover. I ettertid så jeg at jeg skulle fulgt veien mot øst og nord. Stien som gikk nordover var fin og godt oppgått, her krysset jeg også en myr som beskrevet og kom til en bålplass ved noen steiner! Litt dårlig kartlesning her, det er to rygger som går ganske parallelt, vi skal på den østligste.

Men; jeg var ikke langt nok øst og nord så ferden fortsatte den veien. Nå var det fint å gå i terrenget som har begynt å fryse til. Mens jeg gikk her hørte jeg ett helikopter som fløy frem og tilbake, lurt nesten på om de lette etter noen da de så ut til "å henge" ganske lenge over meg. Etterhvert krysset jeg myra og kom opp ved den riktige bålplassen, her møtte jeg en kjentmannsjeger. De har jeg ikke møtt mange av i år. Da var veien kort ned til posten. Og nedover skal vi, posten synes på god avstand. Returen gikk på den riktige åsen, vanskeligere å finne stien her, men greit å gå. Kom inn på kjerreveien og tok samme vei tilbake. Det var flott å gå i skogen i dag, og en stor takk til de som lager fine klopper over myrene.

Ingunn