Dette er min absolutte favorittplass i hele Nordmarka. Siden jeg bor på Korsvoll, har det blitt mange joggeturer hit, både sommer og vinter, både dag og natt, både med den gamle og den nye brua. Jeg valgte å gjøre post 29 og 30 til en joggerundtur. Jeg parkerte sykkelen der blåstien passerer grusveien nord for Skjærsjøen. Etter post 29, tok jeg først en liten sti fra grusveien litt nord som jeg ikke hadde løpt på før, før jeg kom på blåstien og til slutt den lille stien ned til Helvete. Det var stummende mørkt. Jeg liker best å være der i mørket - passer så fint til navnet. Jogget til slutt tilbake til sykkelen. Joggeturen ble på knappe 10 km. Men om du vil ta korteste vei fra grusveien til posten og tilbake til grusveien og ikke gjøre dette til en rundtur på 2 poster, klarer du deg med 2 km. Karl Georg Syklet fra Sognsvann på veien mot Ullevålseter, videre langs Skjersjøen til veidelet (Kikut /Gåslungen. Umerket sti opp til høyden og derfra blåmerket sti. Det var litt glatt pga. regnet, men greit nok. Imponerende bro! Sittebenk er det også her. Mye vann i elva etter regnværet. Denne ble tatt på ski på årets første lørdag. Avstikker fra skiløypa et par hundre meter nordvest for hengebroen. Lia var bratt, snøen dyp og portene gjensnødd, men vi klarte til slutt å klippe i heftet. Retur via den nymerkede blåstien mot sørvest og bort til skiløypa (uten at merkingen utgjorde noen forskjell i dypsnøen for vår del). Hele den lille ekspedisjonen tok omtrent like lang tid som resten av skituren. Startet på silkeføre, returnerte i yr og polerte spor. Her skimtes broen såvidt der fremme: Klarte å klippe: Hilsen Nina Så bra at løypa er gått opp! Nå er det bare å vente på kulda igjen ... Pål Så sto dette mye omtalte stedet for tur. Må medgi at jeg aldri har vært helt nede her før. Syklet nordfra (post 29) og stoppet der blåstien mellom Kamphaug og Bjørnsjøhelvete krysser veien. Hyggelig sti innover, litt stigning. Så kom stidele (Bjørnholt/broen). Stien var greit merket - heldigvis, nedover synes jeg den var ganske krevende, men kom greit frem. Enklere tilbake! Måtte jo ut på broen og beundre omverden. Stor vannføring i elven i dag, det ga selvfølgelig en ekstra opplevelse. Her er det ikke mye stivalg så samme vei tilbake. For dere som er lokalkjente her; er det like bratt ned på vestsiden av elven? Broen er jo ikke noe problem nå. Ingunn Var her på vei fra Hammeren, til Bjørnholt og Kobberhaughytta lørdag 23. september 2023. Vi gikk på sti på vestsiden av Skjersjøen og Bjørnsjøelva. Morsomt og lett utfordrende. Skriver dette egentlig bare for å vise dette kule bildet jeg tok. Lørdag 14.10 la vi ut på fottur fra Movatn stasjon via veien forbi Liggeren og Gåslungen og fram til Nordmarksveien og ned til Hammeren. Ved blåstien fra Nordmarksveien sør for Bjørnsjøhelvete og som går mot Bjørnholt, bestemte vi oss etter noe om og men for at vi kunne ta med oss posten ved Bjørnsjøhelvete. Der har vi vært tre ganger tidligere, bl.a. på den gamle kjentmannsposten den gangen man ble advart om å gå over broen. Vi trodde at interessen for stedet nå måtte ha tatt litt av, men der tok vi feil. Kun ståplass igjen for oss nede ved broen, hvor det var en 10-15 besøkere. Det var bare vi som var der for kjentmannsposten! I tillegg møtte vi folk både på vei ned til broen, og opp fra den igjen. Slitasjen på stien er stor, og tilstanden ugrei, til dels litt skummel når steiner og røtter er våte og glatte. Kanskje et prosjekt for de kjente steintrapp-byggerne fra Nepal? Vi ruslet etterhvert blåstien ned mot Nordmarksveien igjen, men hvilte litt sånn halvveis ned til veien. Der vi satt, kunne vi betrakte en stein utenom det vanlige - den lå helt inntil stien. Relativt spiss og ca 3 m høy etter øyemål. Den må ta hete noe? Kanskje omtalt i noen av bøkene om Nordmarka? Selv med to mobiltelefoner lett tilgjengelig, klarte ingen av oss å komme på at vi kunne ha tatt et bilde. Da blir det en rapport fra 2024 også. Vi er kanskje det siste team til å stemple denne posten, men for en opplevelse! Ikke nødvendigvis av den spektakulære naturen, men for en folkevandring! Folk i alle aldre og former gikk opp og ned til broen, den er virkelig blitt en kjendis. En utrolig slitt sti, og som @hansf sier i sitt innlegg - kun ståplasser igjen. Ikke tid til hvile ved broen, det var bare å klatre bakkene opp og tilbake til syklene ved veien. En tanke var å sammenligne dette med Mørkgånga - dette er et "insta-sted" som alle MÅ besøke med tilhørende slitasje - og da håper vi at kjentmannspostene som kommer så altfor fort 1. september ikke bringer oss til slike steder.....(føler meg litt bitegrinersk nå..) Det er greit at vi kommer til steder hvor naturen ikke er staffasje for egne bilder. Men...da er denne stemplet. Slik som den ble 4.10.1998 - under helt andre forhold. Kjenner meg igjen i denne tankegangen. Min indre grinebiter fraråder besøk til Bjørnsjøhelvete og Mørkgånga. På vei hjem fra Damtjern og KMP Ingeborgsetra fredag 2.8, kjørte vi forbi den nye, store parkeringsplassen for Mørkgånga ved veien langs Steinsfjorden. Flere biler og mye folk der! Og alle skulle helt sikkert ta seg opp steinura og ta bilder før de "styrter" ned igjen. Finnes det et eget forum for gamle grinebitere? Finnes det et eget forum for gamle grinebitere? Jeg kan godt lage et eget grinebiter-forum, men synes vel at grining og biting står godt under posten som begrines. På den annen side er instagramtråkking blitt såpass til problem at det kanskje fortjener en egen tråd eller temamappe. Synspunkter, noen? Tror ikke vi trenger eget forum. Vi har noen noe yngre talsmenn, f.eks Are Kalvø som i boka og forestillingen "Hyttebok fra helvete" tar for seg Insta- og selfiekulturen rundt folk som strekker armene mot himmelen på slitte utfartssteder😊. Jeg mente vel heller ikke seriøst å starte et "grinbiterforum" - jeg får vel heller konstatere at jeg ikke er bedre enn andre aldrende menn og kvinner, og at tidene forandrer seg. Min for lengst avdøde far uttalte flere ganger i min ungdom at "det går til helvete". Jeg husker ikke lenger hva som gikk dit, men det var vel "utviklingen".
God tur!