BYGDEBORGEN PÅ VINDKOVAN er restene av et forsvarsverk fra svunne, urolige tider. Vi er her nær Semsvannet og omgitt av gamle steinmurer og nye verneområder.
FORSVAR. Restene av murer som forsvarte bygdeborgen der stupene ikke var bratte nok til å holde fienden på avstand. Foto: PÅL SCHAGE
Bygdeborgene tjente som grunnleggende forsvar mot fiendtlige besøkende. De antas å ha kommet i folkevandringstiden, det vil si i de første århundrene e. Kr. De som har tatt Kjentmannsmerket en stund vil ha besøkt mange bygdeborger, blant dem den på Djupdalsåsen Skaugumsmassivet som ruver på den andre siden av Semsvannet. Andre steder som har vært benyttet på denne måten er Fosskollen i Lier og Gråmagan i Kolsåsmassivet.
Vindkovan (også kalt Vindkova) har stup på flere sider. Der stupkantene kan forseres, reiste bygdefolket steinmurer. Det er ved restene av en slik mur kjentmannskomiteen i sin visdom valgte til poststed. Posten sto på et furutre på åsens høyeste punkt, med utsikt mot skråningen av Hagahogget.
KLIPPET. Borg, eller hva!
I beskrivelsen fra 2006 blir det nevnt at området var gjengrodd av løvskog, slik at det var vanskelig å lokalisere omrisset av borgen. Men som den observante Pål Schage la merke til og påpekte i Kjentmenns forum, var mønsteret på klippetangen kvadratisk og lignet en middelalderborg.
Det ble også nevnt at det uvanlige navnet, Vindkovan, kan være knyttet til mer enn vind og blest. Vind kan også bety skjev, mens «kove» kan bety «kolle» i tillegg til den mer vanlige betydningen «stue» eller «lite rom», som nevnt i Arnulf Øverlands nydelige tekst til Eivind Grovens stykke Om kvelden. Én tolkning som trekkes frem, er at Vindkovan er en kolle som ligger på skrå i forhold til åsene omkring.
UTSYN fra Vindkovan mot Semsvannet og Skaugumsåsen. Foto: Askerbibliotekenes bildesamling/VIDAR EKSTRØM. Benyttet med tillatelse fra fotograf.
BYGDEBORGEN PÅ VINDKOVAN. Post 6 i perioden 2006-2008.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.