Falne tårn, tapte horisonter

KJERRINGHØGDA, en av de nye kjentmannspostene i Østmarka, vekker minner hos Ola Dilt. En gang kneiset høye tårn på mange åser som denne, til hvert sitt bruk. I dag er de fleste borte. Noen er blitt erstattet med nye og ikke minst tryggere tårn. Men Oslomarkas horisont – eller «skyline» om man vil – blir aldri helt den samme.

SISTEMANN OPP. Ved Mortvassåsen i 1989, mens det ennå var mulig for den djerve å bestige tårnet. Foto: PRIVAT

Østmarka har det stått mange tårn, og de er blitt bygget til høyst forskjellig bruk: Noen er blitt reist til å for å beskytte skogen mot skogbrann i hine tider. Andre har inspirert Ola Dilt til for oppmåling av geografi og kartverk.

TÅRN – på Kjerringhøgda. Foto: EILIF EGGEN

Kjerringhøgda ved Bysetra bringer tankene tilbake til en tur 1994. Da var vi også på vei til denne posten, og størhuset stod ennå. I dag er det bare ruiner igjen.
Og 29. januar 1989 var sannsynligvis den siste gangen noen klatret til topps i tårnet på Mortvannsåsen vest for Losby. Det var snøbart den vinteren og fint å løpe i skogen. Men bare èn av oss torde klatre helt opp…

Borte, borte.
Ett år senere var det kjentmannspost der. Men da var det bare trestokker tilbake på bakken.
I dag er alle de store tretårnene borte, også det som sto på Øskjevallsbrenna, hvis vi ser over til Krokskogen og andre marker der postene venter.
I Østmarka kneiser branntårnet på Haukåsen 357 meter over havet som en hvit ballong og kan sees over hele byen. Dette er ikke et branntårn, men en radar for flyene til Gardermoen.
Men bildet fra Mortvannsåsen henger på veggen som et flott minne og vi kan si: Jo, vi var ved tårnet og flott var det!

Ola Dilt er et pseudonym for Torgeir Stenstad, leder av turorientering i Oppsal Orientering. Stenstad har i en årrekke sørget for at “Diltere” får fine turer i Østmarka på spesialproduserte orienteringskart.