Historie som tårner seg opp

KJERRINGHØGDA og dets struttende tårn forteller med stor kraft om hvor viktig skogbruket var foe en generasjon eller to siden. For å beskytte sin skog mot ruinerende branner, investerte skogeierne stort i sikkerhetstiltak. En gang sto slike tårn på mange topper i Oslomarka. Men i dag er tårnet her mest et symbol på tider som forlengst er henrullet.

TÅRNET på Kjerringhøgda. Foto: EILIF EGGEN

å Kjerringhøgda ble det allerede i 1911 reist et branntårn som nok er restaurert minst et par ganger siden da, sist i år 2000. En klatring til topps gir lønn for strevet, for herfra er en utsikt som rent kan ta pusten fra en. Og i tillegg er tårntoppen utstyrt med et gedigent bord med tilhørende krakker. Ja, her kan man riktig slå seg ned noen timer i godt vær og bare nyte tilværelsen, utsikten og den medbrakte niste.

Tok posten, gitt.
Kjentmannsposten som friluftsorganisasjonene i sin visdom satte opp på Kjerringhøgda første gang, i perioden 1994-1996 sto plassert på en liten kolle 250 meter unna tårnet. Det fremgår av håndboken for den perioden at man forutså hærværk og souvenirjegere, med sin egen forståelse av begrepet «ta poster». I inneværende periode har man tatt sjansen på å plassere posten vesentlig nærmere tårnet.
Kjerringhøgda inngår i den celebre familie av Oslomarka-topper som fremdeles har intakte branntårn, eller replikaer av falne tårn. De står der som sterke symboler på hvordan skogeierne og det offentlige gikk til omfattende bestrebelser for å sikre seg mot brann.

TOPP. Den gjestfrie plattform.

En skog av tårn.
Andre branntårn kan du besøke på Stikkvasskollen i Hurum, Furuåsen på Nesodden (Måren) og Svartåsen i Østmarka. Men Kjerringhøgda må ikke forveksles med Kjerringkollen i Krokskogen!

KJERRINGHØGDA
Post 48 i perioden 2010-2012. Også post i perioden 1994-1996.
Kart: Oslo Østmark. Start: Bysetermosen (P), buss 501 til Fjell holdeplass.
Diskusjon i Kjentmenns forum