RAVINEOMRÅDET ØST FOR GARDERMOEN byr på det beste av flere verdener, fra vill natur til en svært sivilisert minnelund over ofrene for en tragisk flyulykke ved krigens slutt.
En staselig kjentmannspost, helt ulike alle andre. Vi har vært på steder med tragisk krigshistorie, og på steder med virkelig fabelaktig, unik natur. Men jeg kan ikke huske noen post som har begge deler. Dessuten – en merkelig stemning når man står der ved minnet om en flyulykke, med fly brølende noen få meter over hodet, sånn omtrent annethvert minutt når trafikken er som tettest.
TIL MINNE om de 20 som døde her, etter at krigen var slutt.
Mitt team besøkte på en svært varm dag, men her var det skyggefullt under trærnes tette løvverk. Det var også skikkelig fuktig, svetten drev. Skogens mange søte dufter innga en følelse tropisk jungel. Og fuglesangen! Kanskje fuglene her omkring lærer seg å bli ekstra høyrøstet, siden det er så mye konkurranse fra stålfuglene på himmelen?
Det var nok en stor fordel å gå her etter langvarig tørke. Likevel var det skikkelig sølete et kort strekk mellom den siste rasteplassen og minnelunden. Her er det heldigvis tau, men jeg stusser: Med alle de ressursene som er brukt på å tilrettelegge området med broer, benker, trapper og slikt – hvorfor er det ikke en bro eller gangbane over disse ti ekle metrene? Det ville jo gjort minnelunden enda mer tilgjengelig. Vi traff en hyggelig dame som måtte vente på sin turkamerat på rasteplassen fordi hun ikke var godt nok skodd.
10. mai 1945, to dager etter den tyske kapitulasjonen, var dette ulendte ravineområdet scene for en stor tragedie. 14 soldater fra det britiske Army Air Corps og et mannskap på seks mistet livet da et militærfly krasjet her. De deltok i Operation Doomsday, en stor forflytning av tropper og materiell til Norge for å sikre freden og få kontroll på de mange tyske okkupasjonssoldatene som fremdeles befant seg i landet. Flyforholdene var elendige med regn og lavt skydekke da operasjonen ble iverksatt. Bare ett av 15 fly som tok av i samme gruppe fra en flyplass i Suffolk denne dagen, klarte å lande på Gardermoen. 13 returnerte til England, og det 15. krasjet nær flystripen. Ifølge kjentmannsboken 2016-18 som forteller om hendelsen i detalj, tok det tre dager å finne alle de omkomne i det uveisomme terrenget. De ble gravlagt noen meter fra elven Sogna, og rundt gravplassen ble det reist et hvitt stakittgjerde. Men senere samme år ble soldatenes levninger flyttet til Vår Frelsers gravlund i Oslo. Et glemselens slør la seg over gravlunden, og og den forble glemt frem til 2007. Siden den gang er området ryddet, mens nytt stakittgjerde og informasjonstavle er satt opp i regi av Ullensaker Historielag og andre ildsjeler. Det særegne naturen her – Norges største sammenhengende ravineområde, er innlemmet i Romerike landskapsvernområde.
Ravineområdet syd for Gardermoen var kjentmannspost 41 i perioden 2016-2019. Diskusjon i Kjentmenns forum. Article from www.newsinenglish.no
Post 35/22 Jegersly.
Gikk hjemmefra Vestli/Bånkall gård over Røverkollen, via flere idylliske vann i Lillomarka. Jegersly har jeg ofte besøkt før, og jeg valgte å gå ned til posten fra den nordøstlige delen av Aurevann. Så langt hadde jeg knekt 6 HLF mellom mine negler. Etter en rast ved et høstfarget Søndre Aurevannsputten gikk turen vdere til Ormetjern.