Hvor i huleste?

VRIENT å finne noe her. Men det var nettopp grunnen til at «gutta på skauen» valgte
dette lite tilgjengelige skjulestedet da våpen og utstyr måtte gjemmes i en fei.

MILORGHULA VED ÅMOTDAMMEN viser tydelig hvordan «gutta på skauen» ikke bare var på skauen, men også på hjemmebane. Her ligger et perfekt gjemmested i overgangen mellom skog og by.

TAMPEN BRENNER. Hulen kan oppleves som vanskelig å finne, men det hjelper med GPS. Et tydelig tydelig skilt i nærheten hjelper enda mer.

Selv personer som nøye kjenner denne delen av Østmarka griper gjerne til ord som «vrien» når det blir snakk om denne kjentmannsposten. Med denne post hyller kjentmannskomiteen igjen dristige motstandsfolk og deres innsats under andre verdenskrig. Post 42 Milorghula ved Åmotdammen er ikke lett å finne, og det er da også poenget. Hulen her måtte benyttes som midlertidig skjulested for mer enn fire tonn våpen og utstyr fra et alliert nattlig flysplipp på Kåterudmåsan, som det ikke lyktes å frakte frem til «sluttbrukerne» før dagslyset kom og arbeidsdagen begynte.

ÅMOTDAMMEN i høstskrud, beundret fra åsen rett over hulen.

Da jeg nylig kom herforbi med fr. Vesle-Bernhard kunne vi konstatere at det strengt tatt ikke dreier seg om en hule i betydningen grotte, men om store steinblokker som sammen danner et hulrom ved foten av berget vest for Åmotdammen. Men av større betydning her er den smak vi fikk av det ulendte, vaskeekte østmarksterreng som det må ha vært en prøvelse å krysse i nattemørke med tunge bører.

På råd fra den travle postjeger Jarle Karlstad, som allerede to år tidligere hadde funnet denne post, valgt vi å nærme oss fra Løvenstad, en rute som førte oss forbi både den kunstferdige Sandbekkhytten og den mer funksjonelle Lørenskog skihytte som ligger dypere inn i skogen. Etter dette fulgte vi den såkalte Lions-stubben, svært grundig merket av den lokale Lions klubb, som blant annet fører forbi en godt utsiktspunkt mot vest. Underveis erfarte vi man også godt kan benytte blåmerkede og umerkede stier i dette populære skogstrøk. Det viste seg etter hvert at et diskret, men hjelpsomt skilt peker i hulens retning når man tampen brenner.

Etter besiktigelse av Milorghulen og stempling av kjentmannsboken fant vi en sti videre sørvestover, først under berget og siden opp langs dets østvegg. Etter litt gymnastikk kom vårt team således opp på en kolle med vennlige furutrær og utsikt over Åmotdammen i all sin høstlige prakt. Her hadde Lions også vært, med bord og benk.

MILORGHULA VED ÅMOTDAMMEN er post 42 i perioden 2016-2019