PIPESTEIN minner oss om at Krokskogveggen er mer enn en vegg. Dramatiske detaljer kommer til syne for den som våger å utforske det høye og lange stupet. Vi andre kan hygge oss med merket sti til post 15 i perioden 2018-2021.
en som en gang har stått ved dette utkikkspunkt over Ringerike med Pipesteinen struttende dramatisk i forgrunnen, glemmer det aldri. Tror vi, da. I så fall må man ha et hjerte av stein snarere enn et hjerte for steiner, slik Kjentmannskomiteen åpenbart har.
Den post som kjentmannskomiteen i sin visdom har plassert på dette sted for perioden 2018 til 2021, minner oss således om at tiden flyr raskere og mer nådeløst enn den rovfugl som vår venn Bernhard Herre først beundret, og så drepte, en gang i 1830-årene. Hele to tiår er nemlig gått siden sist vi var akkurat ved dette svimlende stup, selv om vi flere ganger siden har vandret den eventyrlige blåsti høyt over fjorden. Litt nord for det smellvakre Lårviktjern stikker en liten sti mot vest og utsikten mot steinen. Siden dette er en såkalt R-post – som i reprise – tillater vi oss selv en liten reprise på bildene vi tok den gang, mens vi gleder oss som barn til å se Pipestein igjen.
Denne vertikale utvekst er en såkalt pinnakel, som også kalles steinsøyle. Slike som er helt ville i nikkersen kan klatre opp på den ved hjelp av spesialutstyr. Ifølge Kjentmannsboken ble steinen første gang besteget og bevardet i 1993.
Denslags gymnastikk er helt klart ikke noe for Vesle-Bernhard, som ved sitt besøk 17. juni 2000 bemerket:
Dette sted i i den svimlende Krokskogvegg, kanhende nær de jaktmarke hvor Bernhard Herre jaget ørn, stuper så bratt mot den dypblå fjord at man ikke engang ser, hvor den bratte vegg blir av. Her skal man helst ikke komme på glatt føre, det er sikkert.
Og videre:
Pipesteinen er en loddrett klippe som står opp langs den lange fjellvegg som en skorsten, derav navnet. Det skal visstnok være flere, men jeg har mer enn nok med synet av denne. Fra den svimlende pynt der kjentmannsposten ligger, ser man over til den struttende sten, nordover Ringerike, og utover Tyrifjorden. På den klare dag ser vi også godt til Gaustatoppen og andre landemerker. Til kjentmannsposten er det merket sti med blå bånd fra den ordinære stien mellom Kleivstua og Skardtjern. Det er også satt opp skilt.
Vi får overlate til Store-Bernhard å beskrive utsikten med større detaljrikdom, og griper like gjerne sjansen til å sitere fra den svenske oversettelsen av «En jegers erindringer», som kom ut i 1865 i en antologi som het «Skizzer från Norge».
Djupt under våra fötter ligga Holts- og Steensfjordarnes spegelblanka ytor; de ovalformiga öarne med de mörka doftrika skogarne simma stilla på de lugna vikarne, och skuggorna falla djupt ned i det spegelklara vattnet.
PIPESTEIN. Post 15 i perioden 2018-2021. Også post 11 i perioden 1998-2000.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.