Har du sagt A …

TRIVELIG og uforstyrret en februardag ved Atjern på Krokskogen. Foto: VESLE-BERNHARD

FARGERIKDOM på kjentmannskortet, stemplet på Atjern i februar 1969.

ATJERN er et trivelig lite vann litt øst for Stubdalsflaka. Her var det slippsted under Andre verdenskrig og kjentmannspost i «urtiden».

Vi er i en sentral del av Krokskogen her. Skiturister på vei fra Løvlia mot Sørkedalen tar nok helst hovedsporet rett til Nordre Heggelivann, men går vi nord mot Stubdal kommer vi snart til et forførende løypekryss med spor mot øst. Her går det utfor ned til Atjernsmyrene og selve Atjern, et herlig åpent landskap med blide furutrær.

MINNESKILT fra Andre verdenskrig i utkanten av Atjernsmyra.

Løypa fortsetter ned mot Skamrek og Heggelivannene.Mange kjentmennesker har vært på disse kanter i forbindelse med postbesøk på Gråberget i sør.

Ved Atjern var det travelt mot slutten av Andre verdenskrig. Her lå slippsted «Bjørn» som tok imot tre flyslipp av våpen og utstyr den siste uka i februar 1945 og den første i mars. Disse aktivitetene er markert med et minneskilt litt øst på myrene.

Vesle-Bernhard har minner om en lang kjentmannstur som 11-åring – riktignok i følge med foreldre.

AKK, så fint ved Atjern en februardag.

Første stopp var Atjern «NÖ for Lövlia», slik det sto i postlisten. Ifølge samme liste sto posten på en furu nord i vannet.

Disse listene var selve styringsdokumentet i Kjentmannsmerket og ble på 70-tallet oppdatert en gang i året. Det kom da til en håndfull nye poster, mens andre utgikk. Det er vanskelig å se noe mønster i dette. Kontrasten til dagens fyldige håndbøker med fargebilder, kart og koordinater er slående. Urtidens postlister inneholdt bare den aller nødvendigste informasjon om postens beliggenhet. Kjentmannspostene besto av gummistempler og stempelputer med blekk, som med tiden fikk en heller tvilsom kvalitet til tross for at det hele var plassert i en beskyttende rød metallboks. Derfor ble det mye blekksøl på kjentmannskortet, som var av papp. Et triks man fort lærte seg var å ha med litt trekkpapir for kanskje å tørke av stempelet før bruk og samle opp eventuelt søl etterpå – med vekslende hell.

Men det beste med kortene er datoen, som dokumenterer når man var på tur hvor. I dette tilfellet var datoen 22. februar og året 1969. Etter Atjern gikk turen sørøstover til nordenden av Langlia der det var kjentmannspost «30 meter öst for gammel grunnmur». Dette var, og er, grunnmuren etter Langlia gård, som ble fraflyttet og revet i forbindelse med at Langlia ble demmet opp og gjort til drikkevannskilde i årene rundt 1940. Nå var det langt på dag, men likevel skulle vi ta dagens tredje post – på Heikampen. Vesle-Bernhard husker ikke så mye av resten av turen, bortsett fra at det var langt og ble mørkt.

Men lyspunktet var Atjern – for dit var det kort!

ATJERN. Kjentmannspost på gule kort i 60- og 70-årene.