MILORGKOIA MUSEHOGGET kan oppleves som vanskelig å finne. Men hallo, hva annet kan man vente av motstandsbevegelsens gjemmesteder fra Andre verdenskrig? Det var jo hele poenget at de ikke skulle bli funnet.
Kjentmannsposten i denne delen av Romeriksåsenr er en hyllest til Milorg og motstandskampen mot de tyske okkupantene under Andre verdenskrig. Under en bratt østhelling sør på Lalaåsen brukte Milorg-folk fra Skedsmo en museliten koie mot slutten krigen.
På stedet står i dag et informasjonsoppslag fra Skedsmo historielag fra 2018 med bilder som gir en pekepinn om hvorfor koia het som den gjorde. Den var så liten at man knapt kunne sto oppreist innendørs- En kaffekjele, restene av en vedovn og noen andre bruksgjenstander er synlig i terrenget, der vi også aner konturene av en grunnmur. Ellers er det lite å se, men et dystert historisk sus ruger likevel over denne bortgjemte plett.
Da fr. Vesle-Bernhard og jeg besøkte denne for oss ukjente delen av de herlige Romeriksåser, startet vi fra den staselige Nittedal kirke. Til å begynne med var gangen overraskende lett, men senere ble turen mer krevende enn vi hadde ventet, både i tidsbruk og oppbrukt energi. I stedet for å ta blåstien nordover ski kjentmannsboka foreslår, fulgte vi den fine Ryggevannsveien som går parallelt. Den blir etter hvert til en like fin sti, dog med noen våte partier.
Med dette veivalget unngikk vi å gå skauleis ned mot demningen i Nordre Ryggevann, og kom rett på både vannet og dammen. Men o rædsel, det ble deretter en svært bratt klyving opp østlia sør for dammen. Vel oppe ble det en del virring for å komme rundt Nordre Ryggevann og myrpartier innenfor sydenden. Her så vi fine leirplasser, men dessverre en del avfall – papptallerkener, plastbestikk, dasspapir og wot not. Turen går videre under bildet.
Omsider kom vi frem til den meget fine, småkuperte stien øst for vannet, som går nord-syd gjennom blid blandingsskog med flere fine utsyn over den uforstyrrede innsjø. Stien fulgte vi opp på en høyde til vi var litt nord for postens koordinater, cirka 150 meter unna, og busket med GPS i hånd. Vi kom da til et fryktinngytende stup og måtte ta en liten omvei nordover før vi fant et svak far ned brattlia.
Vi vandrer her i fotsporene etter min gode venn, den utrettelige skogsvandrer Jarle Karlstad, som foreslo en kjentmannspost på dette sted. Ved posten som kjentmannskomiteen så etablerte her ved foten av åsen, er det ikke mye å se utover det som allerede er nevnt. Men den gir et inntrykk av at dette var et svært godt gjemt skjulested i farlige tider.
Noen andre skjulesteder fra krigens dager: Colletthytta * Rudsætra * Friskhytta
Ganske raskt fikk vi selskap av feite mygg, som nok trives rundt en ikke navngitt myr like nordenfor. Fra myra renner en liten bekk som kan følges hvis man velger å nærme seg Musehogget fra nord.
Tilbake fulgte vi østbredden av begge Ryggevannene. Med dette unngikk vi nakkebrekkeren ned mot dammen i det nordre vannet. Sør i det søndre er det veldig greit å krysse på demningen. Også tidligere har vi stått her og beundret Søndre Ryggevann og traktene rundt, for her var det kjentmannspost i Harasteinboka, perioden 2014-2016.






Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.