@ninad Det var det jeg fryktet, så tok 47 fra Ski golfbane - skriver om det på posten 🙂

Dette er den posten jeg har igjen i Sørmarka. Etter innleggene her turte jeg ikke å prøve på min runde da jeg hadde en avtale etter avsluttede turer. Det tror jeg var like greit.

Jeg har en liten bok som heter "til fots i Sørmarka", der er en tur som også besøker prekestolen beskrevet. Her er det også laget kart over turene i målestokk 1 : 25000.(uten høydekurver og andre detaljer). Her er det tegnet inn en rute som går opp til Snekkerstua (står også på 1: 50 000 kartene), derfra rett linje sørover på kartet og 90 grader nordover før den knekker ned mot elven igjen. Iflg. denne beskrivelsen - og beskrivelsen i boken om turen, ligger Prekestolen nesten nede ved elven.  Er dette riktig?

Ingunn   

Her spørres det etter en anbefalelsesverdig vei. Og det mener jeg bestemt at jeg har svaret på. Parker ved den lille P-plassen ( tar kanskje en 6-7 biler) ved Gjedsjøvannet. Gå forbi gården Trøytve og ta så ganske snart opp på Kollerøysåsen. Her er det flere tydelige og mindre tydelige stier. Hold hele tiden øyet på kraftledningen når dere tar dere sørover på høydedraget. Og da dere går under kraftledningen, er det ikke langt igjen til posten. Men husk at posten ligger lenger ned på åsryggen enn det treet i boka kan gi inntrykk av. Skikkelig vilt og småvanskelig terreng her med rotvelter og stup. Men spennende! Noe den andre delen av turfølget ikke var helt enig i der hun kravlet seg over veltede trær på kryss og tvers. Tipper dette kan være den vanskeligste posten i inneværende periode. Men nøkkelen her er altså å ikke stoppe for tidlig oppe på åsryggen, men ta seg relativt langt ned i det ulendte terrenget mot platået og posten. Grei skuring tilbake over åsryggen.

Jarle

Vi fant en meget god vei til posten i dag. Vi kom fra post 47 hvor vi gikk østover til det lille tjernet etter 400 m og deretter på traktorveien som er tegnet inn på kartet og som starter på andre siden av tjernet. Den traktorveien kommer til et par falleferdige hus/hytter til slutt og vi fortsatte til veien ble en skikkelig grusvei. Da var vi bare 400 m i luftlinje fra posten. Den grusveien er grusveien inn fra Trøytve. Vi anbefaler dere sterkt dere som kommer fra Trøytve å gå grusveien inn til den slutter og deretter gå sydøstover og gå rundt kollen på sydsiden på en slik måte at du holder høyden bortover. På den måten tok det oss 10 minutter fra grusveien til posten og bare et par falne trær å forsere og for øvrig grei skog med noen enkle hogstfelt med litt vann i.

Etter all skremselspropagandaen her var vi direkte lykkelige over hvor enkelt det gikk - særlig etter vår strabasiøse tur langs bekken til post 47 1 time tidligere. Vi gikk selvsagt samme vei tilbake og til bilen som stod parkert langs riksvei 154 ved Trøytve der det er plass til et par biler.

Meget vakkert sted. I Ski-området virker naturen å være kjedelig der vi kjører langs riksvei 154, men her inne ved post 47 og 49 er naturen vill og spennende! Denne rundturen likte vi svært godt.

Denne posten er strålende å kombinere med post 47. Vi brukte ca 1,5 t på de to postene.

Karl Georg

Jeg valgte samme utgangspunkt som Finn, en liten P-plass på nordsiden av RV 154 på det høyeste punktet. Herfra går det en veldig fin sti innover i åpent og lettgått terreng. Følg stien til den krysser under høyspenten og videre over platået til det begynner å gå nedover. Der går du ned en liten sti til høyre, den møter ganske snart på en sti som går på tvers langs høydedraget. Til høyre for deg ser du en mosegrodd stein, men du skal ikke følge stien forbi den. Du skal gå videre rett frem og nedover over stokk og stein, rotvelt og stup som tidligere beskrevet. Et godt stykke nedover til du hører elvebruset. Og der finner du den spektakulære Prekestolen. 

Jeg holdt nesten på å gi opp. Krysset rundt i enden av platået, helt til jeg satte meg ned og slo opp i forumet. Så at toppen på grantreet ikke var riktig plassert, noe jeg er helt enig i. Men tanken på at posten lå feil, åpnet muligheten seg for å krysse rundt på all verdens platåer i området. Det var mange steder med stup ned mot elven. Jeg tok en runde på det platået som lå nærmere Snekkerstua, snublet rundt oppå der og trakket på halen til hunden.

Men gjett om jeg var glad da jeg endelig fant posten. Hvis toppen av grantreet flyttes litt ned og litt til høyre, så ligger den omtrent der!