Lager man ny tråd hvis kjentmannsposten ikke har en tråd enda? Jeg satser på det, bare plasser meg i gapestokk på torget hvis det er feil. Spennende område med gammel skog, tidvis ulendt og tidvis gjengrodd, men med et øye på stikartet og høydekurvene så var det mulig å skimte en trasé også her. Det skal sies at vi prøvde oss på litt bushing på nordsiden av vannet, men det ble en bratt affære som måtte avbrytes, anbefales ikke! Stien lenger nord er absolutt riktig inngang her. Vi fant litt kantareller på bushingen da, så jeg angrer egentlig ikke på noen ting. Veldig stemningsfullt nedover stien nordfra og ned til vannet, litt jungelfølelse. Vel fremme fant vi fort frem til riktig gran. Man kan jo spørre hvordan noen har funnet ut at denne grana er hakket høyere enn andre grantrær, men jeg velger å ikke spørre. 😀 Takk for post! Plukket bort ca. 10 hjortelusfluer fra kroppen på vei opp og ned her. Pass opp! 😀 (Bushing i skauen - Spot the dog) Velkommen til Kjentmenns forum! Du spurte: Lager man ny tråd hvis kjentmannsposten ikke har en tråd enda? Jeg satser på det, bare plasser meg i gapestokk på torget hvis det er feil. Det korte svaret er ja. Og da er det fint om man bruker formatet 24-postnummer Postnavn, akkurat som du har gjort. Meget bra! Gapestokk driver vi ikke med, det har i hvert fall ikke vært behov for denslags avstraffelse hittil. Tok denne posten igår, og den ble som forventet ganske krevende det siste stykket til posten. Vi parkerte på Losby og valgte den umerkete stien opp Bakkeruddalen mot Røyritjernet. Her er det tydelig og delvis bred sti hele veien. Rett før tjernet fulgte vi noen gule merker derfra i retning posten, og siden vi nå var litt lengre nord gikk stien til å begynne med oppover. Så smalnet den (uten gule merker) og førte oss etterhvert ned mot Styggevannsdalen. Kroglete og bratt helt ned til dette høyeste treet, som ikke er så lett å skille ut fra de andre kjempehøye som vokser i dalen. Spennende sted, men oppsøker det nok aldri igjen. Antall HLF: 1 på hele turen. Jeg prøvde meg på posten etter det anbefalte stivalg i går. Fant en sydvendt dal med bratt sti helt ned til en vik av Styggvannet, men så ikke noe som liknet en posttavle. Vel oppe igjen lette jeg nordover, forbi en liten rødmalt hytte, forgjeves etter alternativ dal med sti. Gjentok derfor søket ned stien til vannet, men tavle var ikke å se. Må man klemme alle store grantrær på veien for å finne posten? Vi er på denne posten nå, og de drar på litt: ikke bare Østmarkas, men Østlandets høyeste grantre?! Fulgte samme vei som Anne-Mette Vibe beskriver. En fin tur på gode stier. På returen var vi bortom Røyritjernet, en liten idyll. Jeg var forresten her for tre år siden, for å se på tidligere ubesøkte poststeder. Ved Styggvannet var det en kjentmannspost i 1990. God tur! Hilsen Nina




