Et tyveri fra Daltjuven

INGVALDSFLATEN nord for Sandungen skjuler munningen av en forbløffende vanntunnel.

BRRR. Det kalde vann styrter ut av den kullsorte tunnel til en praktfull avslutning ved Ingvaldsflaten.

ette ekstraordinære stykke ingeniørkunst forteller at de menn som mot slutten av 1800-årene ville styrke hovedstadens vannforsyning, tok sin oppgave alvorlig. Her på den åpne Ingvaldsflaten nord for Sandungskalven ender den lange underjordiske vannvei fra Daltyven, Grimsvassputten og Gjerdingen. Det kalde, mørke vann Vårherre hadde tiltenkt nittedølene, er nå, ferdig avkjølt, overført til storbyens domene. Visstnok blir Nittedal også snytt for en ørret iblant.
Noen meter fra den øredøvende fosselarm er de underskjønne perspektiver over den vakre innsjø Sandungen og den sønnenforliggende Sandungskollen. Man er her rett under Kirkeberget, det høyeste punkt innen hovedstadens grenser. Disse toppene er begge forhenværende kjentmannsposter.

SLÅENDE perspektiv over Sandungskalven. 

Den veldige Sandungen henter sannelig sine vannressurser på ekstraordinært vis, idet den fire kilometer vestover også forsynes av Katnoselven, som nær utoset styrter gruelig utover Kvernhusfossen. Underveis hitut passerer man den overordentlig vakkert beliggende gården Sandungen og den mindre plassen Sandungskalven.

TUNNELUTLØPET DALTJUVEN INGVALDSFLATEN. Post 25 i perioden 1994-1996.