TUNNELLINNTAKET i Trehørningen illustrerer den intense kampen om å få mer van til Oslo i begynnelsen av forrige århundre.
ÅSTED. Tunnelinntaket avdekket i 1998.
rehørningen er en Nordmarkssjø som enhver burde se minst én gang i livet. Dens smale flater strekker seg kilometervis gjennom de mest sentrale strøk av våre byskoger, iblant løper vannet så smalt mellom svabergene at det inngir fornemmelsen av å ferdes på en elv. Om vinteren er dens markante profil, med langstrakte bukter som Badstuvika og Trehørningsrumpa, lett gjenkjennelig fra mange kanter. Resten av året speiler dens sorte overflate kjempefjellet Storhaugen. Her forbi farer også det årlige konkurranseløp Barlindhøgda rundt, hvor trekkhundfolket hengir seg til kanopadling og andre spændstige grep.
Dog er her i den sydlige ende et sted som få har sett. Herfra løber den lange tunnel som bringer vann fra denne kant av Nordmarken ned i hovedstadens nedslagsfelt. 880 meter senere munner denne tunnell ut i Sølvvika i en nordlig krok av en enda større innsjø, Helgeren. Denne underjordiske kanal er det sentrale element i et vældigt system av demninge og tunnelle som kort etter århundreskiftet blev anlagt for å snu den naturlige vannvei fra Nittedal-siden til Maridal-siden. Trehørningen ligger omkring to meter høyere enn Helgeren og en meter lavere enn Nordvann og Anderstjern, hvorfra en kort tunnell forer munnen på dette ekstraordinære vannlegeme.
TUNNELLINNTAK VED TREHØRNINGEN
Post 28 i perioden 1996-98
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.