Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator Update cookies preferences

Asbjørnsens eventyrblanding

Peter Christen Asbjørnsen er blitt kalt Eventyrkongen og andre ting på grunn av folkeeventyrene han samlet inn og ga ut i bokform sammen med vennen Jørgen Moe. «Fortæl om Folket» var mottoet hans. Med folket mente han i første rekke folk som holdt til på landet, på fjellet og i dalene – personer han visst følte han trygt kunne skrive nedlatende om.

EVENTYRLIG. Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), malt av Knud Bergslien. Foto: Wikipedia Commons.

Til  vanlig snakker vi om Asbjørnsen og Moes folkeeventyr, slik at det nesten høres ut som de skrev dem selv. I virkeligheten formidlet andres historier, og tok det ikke alltid så nøye med å kreditere sine kilder. Ja, enkelte av kildene som Asbjørnsen pumpet på sine reiser i Norge ble senere hengt ut og gjort narr av, for eksempel i de såkalte rammefortellingene Asbjørnsen skrev.

Dette tok lektor og forfatter  Truls Gjefsen bredt opp i en biografi han skrev om Asbjørnsen, utgitt i 2001. Her kan du lese en omtale av boken fra Dagens Næringsliv samme år. I dag ville nok Asbjørnsens behandling av sine kilder blitt regnet som ufin og krenkende. Gjefsen selv kaller ham et råskinn.

Også i selve folkeeventyrene vrimler det av uvitende bønder, bygdetullinger, utøy og møkk, umoral og skørlevned. Det er ingen grunn til å tro at fortelleren Asbjørnsen sparte på effektene når han skildret folkedypets gru for den sofistikerte eliten som bodde i byer og kunne lese. Noe av dette stoffet var såpass grovkornet at Asbjørnsen og Moe ikke ville ta det med, og ble først utgitt i griseboka «Erotiske Folkeeventyr» i 1977.

Vår venn Bernhard Herre holdt en helt annen tone i sine beskjedne fortellinger. Men han så opp til Asbjørnsen og andre litterære størrelser i samtiden, særlig Welhaven. Asbjørnsen og Welhaven hjalp sannsynligvis Herre en hel del, og sørget for å få gitt ut Herres fortellinger i 1850, kort etter Herres gåtefulle død.

To av Asbjørnsens mest kjente rammeforrtellinger foregår i kjente trakter. De heter «I Nordmarken» og «En sommernatt på Krokskogen». Her ligger det naturligvis stoff til kjentmannsposter, noe Kjentmannskomiteen i sin visdom har demonstrert en rekke ganger – for eksempel Skysskafferodden i Bjørnsjøen, og Asbjørnsens vei i Sørkedalen.

Speak Your Mind

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.