Kloke hoders vei til Stuteskallen

UTSIKTEN PÅ STUTESKALLVEIEN byr på få overraskelser. Her er det utsikt for alle de kaloriene vi brenner av på veien opp, og mer til. Overraskelsene kommer underveis.

SKALLEBERG. Ved den formidable utsikt mot Sørkedalen og de to nordligste Lysedammene.

LYSNING.  Et varsel om kommende utsikt lenger oppe i den trivelige, gressgrodde Stuteskallveien.

tuteskallens navn ligger vel noenlunde i dagen, bergets store og kanskje litt truende hode øverst på en massiv kropp må være opprinnelsen her. Ellers har vi metaforen «dum som en stut», men den er neppe så relevant og dessuten krenkende for dyr som kanskje er smartere enn vi tror.

Her gjelder det ellers å være litt smart selv, og holde rede på de mange veier opp fra Sørkedalen, og dessuten de mange referanser til Lyse – øvre og nedre, nordre og søndre, tre Lysedammer og en Lysegran. Sist jeg kom her forbi sammen med fr. Vesle-Bernhard, var vi tilfreds med veivalget forbi Øvre Lyse gård og blåsti nordover.

OPPTUR. Fin utsikt etter hogsten.

Her har mye av den dunkle granskog falt for øksens bitt. Landskapet forekom oss langt lysere og vennligere enn vi kunne huske fra forrige tur i denne egn. Men det skal innrømmes at visse partier av denne sti er meget bratt, og har våte partier. Et par enkle hvilebenker oppsatt av en omtenksom sjel kom sannelig godt med. Her kunne vi sitte øverst i de store hogstfelt og innta en forfriskning, med våre sølete skosnuter mot Sørkedalens herlige landskap.

HØYSPENT, ELEKTRISK OG DEILIG. Ved kraftgaten som krysser denne egn.

Høyere opp krysser denne blåsti Stueskallveien, og vi tar denne deilig gressgrodde vei til høyre, først mot øst og så mot nord. Dette er turens sjarmøretappe, og vi lot oss ikke så lite overraske over at nesten alle vi møtte på posten, hadde valgt den motsatte oppstigning, forbi den nederste Lysedam og så møtt Stuteskallveien ved den Midtre Lysedam. Den veien valgte vi ned, og kunne dermed se denne storslagne ås i perspektiv: Se, der oppe har vi vært. Og vi kunne skimte sent ankomne kjentmenn kravle rundt på stutens skalle, slik hjortelusfluene gjorde på vår.

Vi lot oss forbause over hvor mange vi møtte i ulike ærender – joggere og møljevandrere, folk med hunder, og ikke minst noen umiskjennelige kjentmannspostjegere, knugende på sin slitte kartmappe.

PÅ NEDTUREN. Ved den hyggelige Midtre Lysedam.

Den post som kjentmannskomiteen i sin visdom har plassert ved det overlegent beste utkikkspunkt på veien, opplevde vi som særdeles lett å finne. Men det gjelder å vise måtehold når man stormer frem for å stemple, for klarer man ikke stoppe, er det foruroligende langt ned.

UTSIKTEN PÅ STUTESKALLVEIEN
Post 11 i perioden 2018-2021
Start: Skansebakken (buss, P) * Kart: Oslo Nordmark
Diskusjon i Kjentmenns forum