Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator Update cookies preferences

Der Johan fikk seg land

NÆSS-BO er det kryptiske navnet på kjentmannspost 47 i perioden 2022-24. Den tar oss med til en fordums boplass ved Mosjøen i Østmarka, der eneboeren Johan Næs omsider fikk etablere seg på egen tomt etter mange års omflakkende tilværelse med loven og bryske skogvoktere hakk i hæl.

SJØVEIEN til post 22-47, en odde i Mosjøen der eremitten Johan Næs engang bodde.

Turen hit går på stier fra Vangen under Pølseberget, eller over Mosjøen når isen er farbar. Men sist jeg kom her forbi sammen med fr. Vesle-Bernhard var det med kano, som vi fikk leie på trivelige Vangen skistue for en ganske grei penge. Langs den smekre Østmarkssjø, kranset av blandingsskog og steile svaberg, ligger koselige hytter på rekke og rad, inkludert  den genialt navnede speiderhytta Pølsebu. Den er den nordligste på vestre bredd.

En gang lå enda en hytte litt lenger nord. Der bodde Johan Næs, den ene av to brødre som tidlig i livet vendte Vålerenga ryggen og flyttet ut i skogen. Johan dro omkring 1899, lillebroren Albert litt senere. Hvorfor de forlot byen er uklart, men vi vet at det var harde tider og begrensede muligheter for småkårsfolk  i Norge sent på 1800-tallet da de vokste opp. Faren var skomaker, og de hadde to søsken. I folketellingen 1900 er Johan oppført arbeidsløs, mens bror Albert hadde jobb på en sykkelfabrikk. Men etter hvert flyttet også Albert til skogs. De skal ha blitt uvenner nokså fort, og ble aldri forsonet igjen.

Johan og Albert søkte seg til traktene rundt Losby og Rausjø, der de bygget seg egne koier og levde av jakt, fiske, sopp og bær. Dette var på igjen måte populært blant skogeiere og myndigheter, og de levde til tider med politi og oppsynsmenn i hælene. Johan og Albert fikk et rykte som farlige skoggangsmenn, godt hjulpet av en reportasje i Aftenposten i 1934 om «lovbrytere, krypskyttere og slubberter». Men omdømmet deres var ikke bare dårlig. De ble beundret av mange for sin frie livsstil, og de fikk en skiløype fra Vangen til Skytten oppkalt etter seg, Næsløypa/Næssløypa.

Brødrenes liv er grundig skildret av Even Saugstad i oppslagsverket Østmarka fra A til Å, og i Saugstads nye Folk og røvere i Oslomarka er de viet et helt kapitel, tettpakket med bilder og dokumentasjon. Tittelen oppsummerer livsstilen deres greit: «På kant med loven, ett med naturen.» Lovbruddene omfattet ulovlig jakt og bygging på andres grunn, innehav av skytevåpen der slikt var forbudt, samt tyverier av mat og husgeråd fra hus og hytter. Saugstad forteller at Johan til og med rappet en ovn fra Milorg-hytta «Klondyke», noe Milorg-folkene ikke satte videre pris på. Nazistene satte heller ikke pris på Johan, visstnok var han blitt slått så hardt av en lokal nazi-lensmann at hørselen hans ble skadet .

PADLEPOST om vi ønsker en avveksling fra blåstien.

Også Sigurd Senje og Sverre M. Fjelstad har skrevet om «Næskara» og gitt ulike beskrivelser av dem. Fjelstad traff Johan sent i livet, da Fjelstad selv var ung gutt. I Mitt liv i villmarka karakteriserer han Johan som «lun, rolig og hyggelig». Men han avslo høflig når Johan bød på mat – renslighet og oppvask sto visst ikke høyt på dagsorden i eneboerens skiftende hjem.

Johan var født i 1881. Etter nesten 50 år som omstreifer og tjuvjeger fikk han slå seg ned lovlig på egen tomt ved Mosjøen. Selger var trelastbaron og skogeier Anders Kjær, gjennom firmaet And. H. Kjær. Ifølge dokumenter sitert i Saugstads bok var kjøpesummen 900 kroner. Tomta var omkring ett mål stor.

Men kort etter ble Johan syk og havnet på Midtstuen sykehjem på den andre siden av byen. Han skal ha rømt flere ganger, og  ble funnet ute i skogen. Johan Næss døde av kreft i 1952. I dag ser vi ingen spor etter det beskjedne hjemmet han hadde her.

UTSIKT mot nordøst og traktene nærmere Tonekollen.

Utsikten, derimot, var og er utmerket. Her ser vi mot åsene østenfor Mosjøens mørke overflate, og hører plopp av småfisk som vaker. Tankene går til andre outsidere vi har støtt på under våre vandringer gjennom Kjentmannsmerket, for eksempel kjøtt-tyven Fleske-Lars som bodde i ulike huler på Krokskogen, eller den hjemløse Harald som hadde hytte i Lillomarka. Mange av disse var ettersøkt, og det var vanlig praksis å brenne ned slike illegale boliger hvis man fant dem. Kjentmannsheftet for perioden 2022-24 sier noe generelt om disse menneskene, som godt lar seg sitere:

Det har til alle tider vært bosettinger i Marka som ikke har vært avklart med eller godkjent av grunneierne, Det kunne være kriminelle på flukt fra myndighetene, fattigfolk som manglet lovlig husvære eller andre som av ulike grunner ikke fant seg helt til rette i samfunnet. Flere har nok slitt med rus og kanskje psykiske problemer slik som for eksempel noen av krigsseilerne etter 2. verdenskrig.

Hva Johan tenkte på når han satt her i lange kvelder, eller hvordan han så på seg selv, er ikke godt å si. For alt vi vet, kan han ha levd et godt og rikt liv, og så kanskje seg selv som en seierherre, en som hadde unnsluppet den svarte byen. Vi har selv fått litt å tenke over når vi legger ut fra den vesle stranden ved Næs-bo og kanoen glir lydløst sørover mot Vangen.

NÆSS-BO. Post 47 i perioden 2022-24. Dannet debatt og innsiktsfulle kommentarer kan nytes i Kjentmenns forum.

 

Speak Your Mind

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.