Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator Update cookies preferences

Kjentmenns forum – møteplassen i Marka!

Notifications
Clear all

Post 16-17 Slottet

2 Innlegg
1 Deltakere
2 Reactions
58 Visninger
Morten Møst
(@store-bernhard)
Honorable Member Administrator
Innmeldt: 4 år siden
Innlegg: 323
Trådstarter  
IMG 6699

Blant mine ufullendte forretninger på Krokskogen var inntil nylig Slottet 538, post 17 i perioden 2016-2019. Jeg er usikker på hvorfor jeg aldri innvilget meg selv audiens der, men antar at den ulidelige Langliveien hadde noe med saken å gjøre.

Det hjalp vel heller ikke med barske rapporter om krevende terreng. Jeg har samlet en del av kommentrene til denne posten fra det gamle forumet, de er gjengitt under her. 

Men da jeg etter hvert har lagt meg til en sykkel med elektrisk hjelpemotor, er rekkevidden stadig blitt utvidet. Faktisk fikk jeg tråklet meg opp nesten hele driftsveien som ender ved Slottsmyra vest for Slottet. Jeg kunne konstatere at også vår venn elgen digger den veien.

Derfra fulgte jeg østenden av myra nordover som beskrevet i Kjentmannsheftet, og jommen fant jeg en forserbar stigning som kan stemme med det boka kallet et "drog". Vel oppe gikk alt mye lettere, jeg så lite til hindringene som nevnes i boka - en vanskelig myr, sprekkedaler, stup med mer. Nå ser jeg på sporlogg

IMG 6711

at jeg gikk litt vest for toppen og rett til utsikten. Dog holdt jeg meg godt unna veststupet. Utsikten var som ventet "helt konge", og opplevelsen minnerik.  Så jeg er glad jeg tok turen, selv om det var fem år på overtid. Bernhard Herres hjemmeside skriver også litt om dette.

Videre har jeg hentet noen kommentarer fra det mosegrodde utforum og gjengitt dem under. Håper dette er ok, hvis ikke må du si fra!

Dette emnet ble endret for 7 dager siden 6 ganger av Morten Møst

   
Hans Löwe Larsen likte dette innlegget
Sitér
Morten Møst
(@store-bernhard)
Honorable Member Administrator
Innmeldt: 4 år siden
Innlegg: 323
Trådstarter  

Et utvalg av kommentarene fra "gamle Kjentmenns forum", altså innlegg fra 2016 og utover. Mye gull her!

Fra Synnøve:

Nå har jeg omsider fått drukket kaffe på Slottet smile?. Jeg fulgte anvisningene i Bjørnåsenboken og fant lett frem dit hvor det går an å komme opp vestfra. Dessverre fant jeg et veldig bløtt sted i kanten av Slottsmyra også. blush Heldigvis var det godt tørkevær på den vestre delen av toppen. wink? Det ble en god lang pause der, før jeg kom meg trygt ned mot og forbi "vollgraven" og opp på den østre toppen. Etter stempling fikk jeg tittet ned på Langlivannet. Det er antydning til tråkk langs østsiden av toppen allerede, fant jeg ut på returen. Fra jeg passerte Kjelsås på vei innover og til jeg kom dit igjen, så jeg ingen!  Veldig spennende post og flott navn, men det er enda finere på Gråberget til tross for navnet. Tusen takk! 

Synnøve

Fra Pål S

Godværet gir meg ikke fred. I ettermiddag fikk jeg audiens på Slottet.

Mitt 3. besøk på toppene her, og som tidligere syklet jeg til Saltholsvingen og gikk opp fra øst.
Jeg tok først opp langs bekken til løypa mot Slottsmyra, så fulgte jeg den opp mot sør og rundt svingen.

Slottet kart

Ved 32 V 587414 6660147 så jeg at terrenget opp på ryggen så greit ut, så der tok jeg av mot nord.

Det ledet meg elegant opp til posten i vakkert terreng:
 

2016 09 15 16.41.17

Det hadde vært enkelt å returnere samme vei, men for å få litt utsyn mot øst, så fulgte jeg østkanten av ryggen nordover, før jeg tok ned på Saltholshøgda og ned til løypetraseen igjen. Her fikk jeg litt utsyn mot Langlivannet.
Tidligere har jeg vært på vesttoppen med sitt vakre utsyn ned på Slottsmyra, og på Slottåsen. Lekre topper!

Fra Karl Georg: 

Siste post på vei nedover marka fra Ringkollen (5 poster). På vei opp den vesle veien mot toppen møtte jeg en annen hyggelig kjentmannsjeger i dag. Han fortalte at det tok 1,5 t tur/retur toppen når han fulgte beskrivelsen i boka (omvei rundt toppen, over myr osv). Han sa videre at jeg ikke burde finne på å ta snarveien rett vestover opp til toppen. Jeg latet som jeg hørte på han, av høflighet. Men jeg kunne ikke fatte at det ikke var mulig å gå opp raskeste vei - tenkte at Kjentmannsboka er i overkant forsiktig her.

Når han var ute av syne, trasket jeg opp skrenten fra kjerreveien der den er nærmest toppen. Det betydde kun 3-400 m i luftlinje opp til toppen, men samtidig 150 høydemeter (!). Jeg måtte være rask, en av ungene hadde bursdag i dag, og jeg måtte komme meg fort hjem, så jeg kunne uansett ikke traske omveiene. Det var spennende å klatre opp - og det var slettes ikke så vanskelig. Anslår 15-20 min. opp, og samme tid ned igjen. Mange små stier underveis, men de forsvant igjen også. Likevel, de bidro til å komme meg opp. På vei ned igjen traff jeg på de verste stupene, og måtte være kreativ. Underveis fant jeg en fantastisk nydelig gapahuk. Så fin at den sikkert minner om en hytte for mange. Den var uhyre godt kamuflert på et sted mellom stupene et stykke oppe og sydvest for toppen. Skikkelig hemmelig sted. Jeg lot alt være i gapahuken og gikk videre. Herlig post!

Fra Jarle: 

Jeg tok også inn Saltholsvingen. Men ble fristet til og ta av fra veien noe tidligere. Det ble en utfordrende tur mot toppen, men skikkelig spennende og vilt var det. Min første tur hit og den kommer jeg nok ikke til å glemme på en stund. Og audiens fikk jeg også. Krempost ! Bushing tilbake til veien i omtrent samme område.

Fra Egil: 

Fulgte Påls anvisning til posten, som fungerte bra – om «elegant» neppe kan sies å ha vært like dekkende i mitt tilfelle. Hadde litt lite tid til rådighet, så vi gikk ned samme vei. Kom snart inn på et stort sett ganske tydelig tråkk som vi fulgte helt ned. Vi kom da ned på driftsveien ca 50 meter lenger opp for stedet for Påls koordinater. Det er trolig et godt alternativ også opp.

Fra Nina: 

Vi valgte en annen approach, nemlig fra vest, ettersom vi kom fra Gråberghaugen. Ca. halvveis oppe i veien i Stuevassdalen satte vi fra oss syklene og gikk østover et stykke før vi brakk av mot nord/nordøst og havnet i uføret: Her er det skikkelig ulendt! Søttjerndalen kan bare gå hjem og legge seg! Vi klatret og skled og plasket og det var et slit, men moro lell. Prikken over i-en (før postklippet) var at turfølget plumpet nesten til livet i et myrhull, men snu? Nei, det ville hun ikke høre snakk om.

Østkollen ble først besteget, posten klippet, før det ble gjensyn med vestkollen og cachen, som jeg besøkte for to år siden.

En fantastisk dag med nysnø og sol, nesten julestemning.

597c9496 f863 4c95 848b 8a9ef5daeb53

Slottet forut. Heikampmassivet skimtes bak til høyre.

2436e7c6 63a4 4d4d ba82 fb1ba80f1ddd

Posttoppen med trig.punktet.

Fra Ingunn:

Endelig! Nå har jeg fått drukket kaffe på Slottet. Denne (og en til) har blitt en "hengepost" for meg. Lørdag var tiden inne og for en dag og besøke denne på! Startet fra Sørkedalen skole. Ønsker meg noen flere blåstier på disse kanter av marka, det blir mye veitråkk her selv om en prøver å finne stier som ikke er merket også. Vi gikk opp fra den gamle driftsveien fra øst. Ved enden av denne traff vi to damer som kom ned og nettopp hadde vært på toppen. Tipset vi fikk var å følge ansvisningen i boka - slik vi hadde planlagt. Det gjorde vi, da vi tok av fra myra kunne vi følge sti/ett godt tråkk helt opp til posten. Det ble en skikkelig lang pause med rast her oppe - før turen gikk ned igjen og skaulens til "Stuevannsveien". Ulent terreng så kompass var greit her for å korrigere etter "omveier".

En flott post på ett sted jeg neppe hadde kommet uten Kjentmannsmerket.

Fra Joachim:

En aldeles fortreffelig formiddag for besøk på Slottet. Skyfritt, lett bris og opp mot 20 grader. 

Med hund og 5 år gamle Oda ble det overnattet noen km sør i vårt relativt nyervervede kryp-inn, og da ble jo Slottet nærmest en hjemmebanepost. 5-åringen begynner å bli litt for stor for sykkelsete, men det gikk da greit, og med litt wattjuks klarte vi å sykle helt frem til Slottsmyra. Måtte av sykkelen to ganger; en veltet gran og en ensom sneflekk. 

20180519 095320

Vi fant den anbefalte kløften oppover, og den var bare morsom for Oda, så sjarmøretappen: først sørover til geocachen på den vestre topp, deretter over til østre topp og posten. Veldig fin skogbunn å ferdes på nå før det har grodd til. Velfortjent sjokoladepause på triggpunktet. 

Spennende topp selv om utsikten er mer spektakulær på vestre topp. Denne går inn i historiebøkene som en favoritt, det var helhetsinntrykket som var så fantastisk: blid unge og hund, perfekt vær, ingenting vi skulle rekke, klatring og utsikt...hva mer kan man ønske seg.

Takk for turen!
Joachim 

Fra Torgeir:

Dette må være en av postene "all time high" ever! 14 o-løpere tok posten i går og fulgte anvisningene i heftet. Og jammen var det bratt opp kløfta!

Etter klipping på posten ( i anledning World Orienteering Day) ble det rast og matbit på den vestre toppen. Til tross for sommervarme den siste uken, var det ennå snøflekker å se på skyggefulle steder.

 

 Fra Anne-Mette:

slottet

Sist søndag tok jeg min femtiende post på Slottet. Her passet det jo å sprette champagnen. Ikke store flasken, vi skulle jo nedover den bratte stien igjen.

Fra Morten: Fantastisk. Var sjampisen fortsatt kald og full av futt?

Fra Anne-Mette: Tja, egentlig ikke. En meget varm dag på søndag. Men en varm sjampis ble oppveiet av en flott tur, enig med de som mener det er en av de beste i denne boka.

 

 

Dette innlegget ble endret for 7 dager siden 6 ganger av Morten Møst
Dette innlegget ble endret for 6 dager siden av Morten Møst

   
Hans Löwe Larsen likte dette innlegget
SvarSitér
Del dette