Her var jeg i mai, på Kristi Himmelfart. En god venn har nylig fått seg en kjæreste, og i dag dro vi fire stk på partur for å bli kjent. Alle andre enn meg var for sjenerte til å velge turmål, så da fikk jeg trumfet gjennom en tur til en kjentmannspost, nok et billig stikk. Av og til er det deilig å være den eneste med preferanser! 

Vi parkerte på Hakadal stasjon og marsjerte innover til fots. Alt i alt ble det litt vel mye grus idag, men stien opp til Store Daltjuven langs elva var fin å gå, og to av oss var modige nok til å ta et mai-bad også, jeg turte såvidt å kjenne på vannet. Jeg fant litt jägermeister i nærheten, men fant ut at sjåføren får være edru denne gangen også. Kanskje neste gang? 

Jeg prøvde meg å denne posten i dag, med en liten vri. Opp fra Stryken, men istedenfor å gå rundt til vestsiden av Store Daltjuven, tok jeg blåstien på østsiden. Sør for Handkleputten forsøkte jeg meg skauleis. Definitivt uveisomt! Bratt, urete, store vindfall. Veldig mye sopp noen steder, så tydelig at det ikke mange som ferdes der. Jeg var litt fortapt der en stund, og siden det var ettermiddag allerede endret jeg mål til nærmeste vei, det var sør for Mantjern. Det får bli et nytt forsøk til våren, og kanskje må jeg den åpenbare veien. 🙂 

Bildet er fra Handkleputten - for et herlig navn!

Vi besøkte denne posten i dag via post 29 fra Hakadal P. Bare å sykle på. Kun et par snøfelt å forsere.

Fint å sette seg litt inn i hvordan vannet transporteres i Marka😊

Kom innom her på sykkel ifjor en gang i forbindelse med et annet ærend i nærheten, og var glad jeg ikke hadde trasket hele veien opp fra Stryken bare for denne stusselige posten. Damluka ser man ikke, såvidt jeg kan forstå, bare en driftsbygning. Posten viser fram den minst spektakulære delen av Store Daltjuven, og terrenget rundt preges av den nyanlagte driftsveien inn. Hører hjemme blant fem på bånn i denne boka, etter mitt syn.

Denne posten har fått både skryt som bike-inn vennlig, samt kritikk for komplett poengløshet. Begge deler er riktig etter vår oppfatning, så det ble en kjapp stopp med klipping og fotografering. Deretter tilbake noen 100 meter og et flott sted å raste med ryggen til høyde 505.

Etter rast et trivelig besøk på den høyden, hvor en sjeldent besøkt geocache er plassert. Den er i original stand fra 2004, og det var veldig gøy å lese loggene. Den gang skrev vi lengre epistler, og vi fikk lese gode ord fra mange gamle (den gang nye) caching-helter.

Etter rast og caching - videre til Løndalstjernet og kølamilen der.