På gjensyn med de særdeles bratte bakkene opp åsen fra Hakadal kirke; det ble samme veivalg som til selve Kirkebyhøgda i forrige periode. Lett regn og 10 grader var greit nok ; 2 andre postjegere ble det en kort prat med- ellers ingen i skogen og buskapen var hentet ned. Noe blek piggsopp ble med hjem som et supplement til middagen. Og da var det vår tur. Kortere dager gir grunn for kortere turer. Og kulden er deilig og får skogen til å tørke litt opp. Kort tur, ja - men veien var like bratt som vi husket den fra to år tilbake. Får testet aerob kapasitet, og den er nok ikke helt på topp etter lang tids immobilitet. Uansett - filosofien "en fot først, og hin etter" bringer oss til toppen og inn til denne gruven i et spesielt område. Mange postjegere kom og gikk. Mange vanlige jegere i kamo-klær og lyddempere på geværet. Jegerne kjørte bil opp bakkene..... Så da fikk vi vår post, og kokt vår bålkaffe i solen. Livet er godt! Litt høytidsstemt gikk jeg så å si skauleis opp bakkene til denne posten som er nr. 15 i 2024-heftet og sikret meg målet om bronse, den femte bronsen på rad som vel utløser et eller annet merke jeg må prøve å få tak i 🤩 Det hvilte et kjentmannspreg over store deler av turen hvor jeg i tillegg til kjentmannsposten også var innom Nordre Kirkebygruve (hvor det fortsatt står en vinsj), Kai Jensens skogskjul, rester av vanningsanlegg, gamle ferdselsveier og naturreservatet. Nittedal orientering har gjort seg flid med en fin turbeskrivelse. Siste bakken før posten. Flott sted, her med posten ca. i ryggen. Ingen gjerde rund Nordre Kirkebygruve Ved Nordre Kirkebygruve er det også en vinsj hvor Nittedal orientering har plassert en turorienteringspost i årets sesong. Kai Jensens skogskjul Takk for fantastisk interessant rapport!






