RETTHELLSETER på Krokskogen tar seg flott ut etter en real ansiktsløftning i Hole Historielags regi.
|
Setergrenda på Retthella er blant de best bevarte på hele Krokskogen, ikke minst etter at Hole kommune bestemte seg for å satse på dette kulturminnet som turmål for alt fra skoleklasser til historielag. Iblant snakkes det også om å gjenåpne den. På Retthella var det seterdrift helt til 1969. Mange funn og legender er knyttet til Retthellseter. Et av dem er funnet av et spinnehjul fra middelalderen som nå oppbevares på Oldsakssamlingen. Men det mest kjente fortidsminne er Olavskilden, en rund kilde nederst på vollen der Olav den hellige skal ha kommet forbi og vannet sin hest. Fremdeles ser man tydelig avtrykket etter en hestehov og bøtta han brukte. Bernhard Herre skrev om kilden i 1840-årene, og det var også dengang et gammelt og levedyktig sagn. Det er også to andre Olavskilder i Krokskogen.
Seteren har mange navn. I sin klassiker «På gamle stier og nye veier i Oslomarka» snakker H.O. Christophersen om «Retelseter» og gjør visst samtidig en smule narr av Bernhard Herres snakk om «Retthellerne». Beretninger fra middelalderen snakker for øvrig om «Ritella». Retthella ligger på den vakre blåstien nordover fra Kleivstua, en tur alle burde ta iblant. Her og der vandrer man langs kanten av Krokskogplatået og kommer etter hvert til hederskronede kjentmannsposter som Lårviktjern, Pipestein, Gyrihaugen og Mørkgonga.
|
Den igenvuxna fjellstigen gick närmare Retthellerne, och hvar gong St. Olof färdades genom den vilda skogen red han rakt upp til sätern för att vänja sin gangare. Her visar man ännu en brunn som bär hans namn.
RETTHELLSETER
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.