Enketangens enkle gleder

ENKETANGEN ligger elegant til nordøst i det like elegante Elvann. På denne hyggelige odden kan vi nyte utsikten, innta vår lunch eller slå opp teltet, og minnes grunneieren Anna Haug, som levde i 35 år etter at hun mistet sin ektemann, gårdbruker Jens Haug fra Nordre Haug i Hakadal.

TANGEN. Med slik utsikt mot Elvann kan man godt forstå at enkefru Annas barn fikk lyst til å bygge
seg hytte på Enketangen. Men den ble aldri fullført.
Foto: BERNHARD HERRES HJEMMESIDE

MY WAY. Skjermdump med vår tilnærming.

eien fra Elnes er blant de snilleste oppstigninger til Nordmarka, noen greie kilometre med jevn stigning. Dessverre stopper ikke toget på Elnes mer, bare i Hakadal. Vel oppe er Elvann det første av flere vannlegemer vi kommer til, men på denne turen skal vi ikke lenger. Flere stier og skogsveier leder mot Enketangen.

Den gang jeg sist kom her forbi sammen med fr. Vesle-Bernhard gjorde vi en liten rundtur, som kan følges på hosstående sporlogg på kartet.

NABOLAGET. Dystre minner fra Elvikløkka. med restene av et beskjedent jaktslott.

Vi gikk da ikke den mest direkte rute, men tok den steinete, skyggefulle sti over mot Bakken gård, ut på ny vei, og deretter en trivelig blåsti sørover.

Dette tok oss forbi den dystre Elvikløkka med sine rester etter et såkalte Jaktslottet, en husmannsplass som forvalter Nicolaus Magnus Widerberg på Hakadal verk kjøpte i 1827 og benyttet til jaktformål. Om disse forretninger forteller Kjentmannsboken 2018-2021 i detalj.

Elvikløkka var kjentmannspost i perioden 2004-2006 og var like ukoselig som jeg husker den. Her står de magre døde graner tett med spisse grener som truer med å spidde mine øyeæbler. Vi minnes en vinterlig tur hit, som inkluderte to timers venting på Hakadal stasjon der vi frøs og kikket inn i det lyse, varme og låste venterom, mens regiontogene til byen tordnet forbi.

DEMNINGEN ikke langt fra posten.

Men det er en annen historie. En tredje historie er den om da Vesle-Bernhard etter endt padlesesong trillet kano herfra ned til Elnes, men mistet taket i den i en av de siste utforbakkene. Kanoen trillet avgårde et godt stykke før den ville ferd endte i grøfta, og det tok halve natten å samle sammen utrustning og proviant i septembermørket.

Regulering og omdirigering av vannveiene hører vi mye om her i den østlige delen av Nordmarka, og Elvann er demmet opp flere steder. Et nytt bekjentskap for opptil flere er den lange demning fra 1914, der elven Ela renner nordover mot dalen. Her, nær en enkel, men trivelig hytte, går også den korteste veistubben tilbake til Elnes, omgitt av tause skogen og dens ranke graner.

STRANDLINJEN mot vest.

Enkefru Annas etterkommere ønsket seg også en hytte på Enketangen, men kom ikke lenger enn til å grave ut kjelleren, som vi ser godt i terrenget den dag i dag.

ENKETANGEN
Post 25 i perioden 2018-201
Diskusjon i Kjentmenns forum