Myrer og mysterier i Karlshaug naturreservat

KARLSHAUG byr på herlig terreng, uforstyrret vernet natur, og en uoppklart, malingdryppende skogskriminal.

OKTOBER. Skikkelig Bernhard Herre-vær i Karlshaug naturreservat. Foto: VESLE-BERNHARD

VARIG VERN tydelig markert.

orges minste naturreservat, er det visst. Samtidig er Karlshaug en stor turopplevelse. En lett vandring opp fra Hakadal ligger attraksjonene på rekke og rad – først det smellvakre Hyttetjern, så Karlshaugene og de tilhørende myrer og putter, og til sist blide furulandskaper frem mot Gruvåsen. På den oktoberdag fr. Vesle-Bernhard og jeg sist kom her forbi, hadde tåkens ull lagt seg over våtmarker av gull og satte en ekstra spiss på stemningene.
Vi sier stemninger i flertall, for det er mange av dem her oppe øst i Nordmarka. En eim av strid blander seg med den høye luft; her har det vært så mye ballade rundt bruken av området at vi kanskje kunne kalle det Slagmarka? Sikkert er det i hvert fall at visse anonyme verneinteresser har lagt ned et stort arbeid for å lede folk utenom naturperlene.
Således er den «offisielle» blåmerkingen år om annet blitt malt over og erstattet med merking av helt andre stier. Etterpå forsøkte OOTs stimenn å rette det opp igjen. Malingrestene etter denne kulturkamp var fortsatt tydelige sist jeg kom her forbi, spesielt langs blåstien sør for reservatet. Der er furustammene gråbrunt flekket, av og til overmalt med nytt blått, her og der med litt av den gamle blå tittende frem. Noe av skiltingen skal også ha gått med i kampens hete, som vi blant annet kan lese om i skogskriminialen Fløy en liten blåsti av skogsvandrer, stimerker og nettpioner i skogen, Jon Lahlum. Lahlum ble siden hedret med en geocache som blant annet inneholdt blåmaling og pensler. Da mitt team besøkte denne på vei til kjentmannsposten, kommenterte vi:

Her er det kvalitet i alle ledd, fra historien cachen bygger på, til forfatteren av den og hans innsats til beste for oss turgåere, til kvalitetscachen med supre koordinater og et svært morsomt innhold!: Vi flirte så tåkedottene lettet. 

Heller ikke merkingen av reservatet er til å bli klok på. Mens det ifølge kartet bare dekker en liten flekk i nordhellingen på Søndre Karlshaug, er et mye større område merket med hvite ringer på trestammene og grensestolper i stål. Ikke godt å si hvor man er utenfor og inni reservatet nåtildags. Reservatet strekker seg nemlig helt ned til Gruvåsen og inkluderer de fire puttene i området.

Det har vært to kjentmannsposter i dette området. Den første, etablert med relanseringen av Kjentmannsmerket i 1990, sto ved stien 200 meter sør for den vestre Karlshaugputten. Den andre, i perioden 2010-2012, sto på en stake der blåstien forlater reservatets vestgrense.

Området rundt Søndre Karlshaug preges av mosekledde kampesteiner, gyldne myrer og gammelskog. Her kan man vandre i timesvis og se eller høre noe nytt hele tiden; det er så vi må rive oss løs og fortsette på de omstridte blåstier til Gruvåsen, hvorfra vi rusler i terrenget ned mot Ørfiske. En riktig perle av en tur som alle burde ta iblant. Siden tar vi veien ned igjen til Hakadal med en utsikt til Romeriksåsene som riktig setter fantasien i sving.

KARLSHAUG NATURRESERVAT. Post 28 i perioden 2010-2012. Også post 21 i perioden 1990-1992 under navnet Søndre Karlshaug * Geocache