Postet av: @jarle

PS: 3 andre godt voksne kjentmannsjegere ved posten.

Finnes det unge kjentmannspostjegere? 😀

@ninad

Har stilt meg selv det samme spørsmålet. Er redd snittalderen er faretruende høy. Kanskje noen og enhver av oss bør reklamere litt ekstra overfor ungdommen ?

PS: Litt på siden av temaet, Morten. Men bare et kjapt svar.

Tror vel ikke vårt besøk i dag bidro til å redusere snittalderen blant gjester til denne posten.

Men jeg kan bekrefte at HLF-plagen er minst like irriterende som elscooter-plagen i  mer urbane strøk, om enn ikke en like stor trussel mot fotgjengeres liv og helse.

Prøvde oss her i går også (lørdag), men ga opp siden Stryken stasjon var en "major traffic jam" allerede klokken 11. I dag tok vi en av de siste plassene litt før kl. 10.

Vi traff en "kollega" på vei fra posten som nevnte at hun ikke hadde sett noe til et "far" som er nevnt i håndboka. Det så ikke vi noe til heller. Derimot var det utbytterikt å følge den noenlunde tørre skiløypa, som jeg aldri har gått på annet enn ski. Vedlagte bilde viser vårt veivalg og punktet hvor vi begynte å bushe inn mot posten. Nydelig villmarksterreng med morgendugg og duft av elg. Dessverre var HLF en vedvarende plage som medførte flere pauser for "strip-search" og en omgang med kammen, som ifølge insektprofessor Preben Ottesen er den ledende teknologi mennesker rår over i kampen mot Lipoptena Cervi.

Veldig fin blandingsskog innover her, ofte med gran og furu i het omfavnelse, og med hyggelige lysninger som gjorde at vi så postoppslaget på lang avstand. Steinmonumentet er fint det, uten at det sa oss mer enn det som kjentmannsboken omtaler.

Jeg vil tro det er fint å gå hit som en avstikker på ski når forholdene tilsier denslags løssluppenheter.

Jeg fulgte anvisningen i heftet, og det fungerte utmerket. Ble bare ti minutter å gå fra enden av blidveien og sykkelen og opp til posten. Fint terreng! 

Det var dog trist å ha syklet ned alle bakkene fra Katnosa-området for deretter å sykle opp alle bakkene til Sandungen, siden neste post på maraton-dagen var ved Hakkloa. God trening!

PS: Jeg er 45 år og dette er det 6. heftet mitt - jeg reklamerer aktivt overfor de som er yngre enn meg - Kjentmannsheftet er fantastisk!

Karl Georg

Ny artikkel: Stein uten bitt på Fiskeløysåsen

@mortenmost

Som vanlig en ren fornøyelse å lese dine innlegg, Morten. Men nå hadde jeg egentlig bare en liten kommentar til våre uønskede følgesvenner (les HLF). Jeg har spurt meg selv: Hvem blir den første til å bruke det latinske navnet på disse ekle småkrypene. Og med ditt siste innlegg fikk jeg jo bekreftet at jeg hadde rett svar. Så kanskje vi nå skal gå over fra forkortelsen HLF til LC ? Jeg bare spør 🙂

Postet av: @jarle

Hvem blir den første til å bruke det latinske navnet på disse ekle småkrypene. Og med ditt siste innlegg fikk jeg jo bekreftet at jeg hadde rett svar. Så kanskje vi nå skal gå over fra forkortelsen HLF til LC ? Jeg bare spør 🙂

 

Ja, dette er første gang Morten bruker den latinske betegnelsen på hjortelusfluer - i kjentmannssammenheng. For oss som kjenner hans gc-sider (geocaching) er imidlertid ikke dette ny latin. 

Om vi skal gå over fra HLF til LC? Nei. Etterhvert er det ganske mange som kjenner til navnet, og krypet, hjortelusflue - og til og med HLF blir forstått i enkelte sammenhenger - så jeg synes vi skal holde oss til det. Men det er valgfritt 🙂

@ninad Jada, jeg er helt enig med deg. Dette ble skrevet med glimt i øyet. Var forresten plenty av HLF i kveld innover i Romeriksåsen fra Tæruddalen.

Et nydelig sted, men obs! mosen på toppen er såpeglatt!

Dette ble en tidlig formiddagstur i ryggvennlig terreng. Tåka hang lavt, det samme gjorde duggen, så buksebeina ble våte fortere enn du kan si «geocache» eller «kjentmannspost».

Jeg fulgte rødmerket skiløype frem til den gjør en knekk øst for bekken, derfra bushet jeg de siste ca 350 m inn.

Fordelen med å somle litt med noen poster er jo at jeg da også får logget noen av cachene som har det med å poppe opp ved dem 🙂

HLF-ene var også fornøyd.

Edit: To HLF dukket opp på overtid, etter både tre runder med kam og en dusj kunne jeg plukke dem ut bak øret. Huff.

Til min overraskelse våknet jeg til sol i dag, Yr "lovet" noe annet i går. Slike positive hendelser må benyttes og turen gikk til Fiskeløysåsen om starten ble noe senere enn ønsket. Vel gjennom tunnelen fra Gjelleråsen yret det og spenningen steg, ville jeg unngå regn? Det gjorde jeg. Parkerte på Stryken stasjon, her var det ikke mange i dag og yret forsvant. Fulgte blå/rød sti fra stasjonen; blåmerkingen forsvant snart, men den røde førte meg videre. Skiløypa var overraskende tørr helt til jeg kom opp til skibrua ved myra, selv her gikk det greit om jeg bare fulgte faret i ytterkant.

Tok kompasskursen til posten da jeg var på linje med myrtjernet, litt bratt, men greit å komme opp. Her hadde noen gått før meg. Sporene ble snart borte, kom igjen og forsvant. Slik det har det med å gjøre på slike steder. Kom etterhvert opp i høyden og kompasset tok meg nedover og rett på posten. Testet GPS for første gang, hadde faktisk klart å få lagt inn posten. Fikk ikke opp noe ordentlig kart, men retning og avstand til posten og vips så var både GPS'en og jeg på riktig sted. Det trengs nok adskillig trening med dette nymotens hjelpemidlet for å bli fortrolig med det.

Tilbake valgte jeg en kurs som ga kortere avstand til skiløypa og kom ned rett ved en bekk før løypa svingte mot høyre over ett huggstfelt. I ytterkanten av dette tror jeg det faret som er omtalt i boken befinner seg. Løypa var våtere her, men ikke verre enn at jeg kom tørrskodd ned med mine turstøvler.

Ingunn

Fikk hyggelig følge på tur fra Stryken i dag. Vi fulgte skiløypen, og jeg tror det var aller første gang jeg har gått der uten ski på bena. Vi tok av fra løypen da posten nærmet seg, og fant lettgått og hyggelig terreng. Våt bakke og tåke, men behagelig temperatur. Etter en liten matpause fortsatte vi mot Bjørneputten og deretter til Nordre Djupdalstjern. Der har beveren hatt det travelt og vi tror at det var beverhytten vi så på den andre siden av vannet da vi tok veien tilbake mot Stryken. Med gode støvler og regnbukser klarte vi turen uten å bli våte vi også. Alltid morsomt med post på et sted vi ikke har vært før!

Synnøve

Godt med parkeringplass på Stryken stasjon litt utpå dagen en fredag, og greit å ta seg fram opp gjennom skiløypa etter kartet som er lagt inn her tidligere. Det var i dag minusgrader og ganske mye frost i bakken - en fordel for oss som ikke er så glad i å gå tur i langstøvler. Sporsnø var det også kommet sist natt, og tydeligvis hadde det vært en del kjentmannsjegere ute før oss i dag, så det var godt med spor å følge da vi skjønte at toppen ikke var så langt unna. Men litt leting ble det mot slutten, og det hører med. Artig lys når sola er så lav at det bare skinner på tretoppene - og med så korte dager kan man heller ikke dvele for lenge ute i skogen. Da blir mangelen på dagslys mer merkbar enn mangelen på fisk.

Tok denne tidligere i dag. Parkerte på Stryken og fulgte skiløypa til litt forbi der posten lå rett øst for meg. Helt greit å gå på ski opp til posten, men jeg glemte å bytte ut de nye skiene som lå i bilen før jeg dro hjemmefra, så jeg tok det forsiktig. Var mye dyrespor i området, men steinen på toppen fikk jeg ikke sett i dag. Ser ikke bort fra at det blir en ny tur på sommerføre. 

Tok denne i går sammen med samboer. Det er hardt nok i terrenget nå til at en kan gå på ski utenom løypene. Litt strevsomt er det jo i bratt terreng. Vi gikk inn fra østsiden av Bjønnputten. Det tror jeg var en lur trasé. Ellers var det massevis av skispor i området - så vi var ikke blant de første som har vært her i vinter. 
Så gikk via Kikut ned i Sørkedalen sammen med hundrevis på hundrevis av andre skiløpere.