En lemmehuskjeller uten hus og lem

COLLETTHYTTA ved Vennerliveien ble brukt av Milorg under Andre verdenskrig. I dag er det lite å se etter den, bortsett fra matkjelleren. Den er åpenbart murt for å vare. 

ATTRAKSJONEN. Ingen hytte, men en kjeller.

ytta ble oppført i 1937 av daværende godseier Carl Otto Løvenskiold til glede for en kompis, den trønderske eiendomsbaron og forretningsmann Axel Collett (1880-1968). Den var en såkalt lemmehytte, bygget med prefabrikerte lemmer. Dette var en vanlig hyttetype i skogbruket, som gjorde det enkelt å flytte skogsarbeidernes losji fra ett uttømt hogstfelt til det neste. Besøk en annen lemmehytte.

Under andre verdenskrig ble hytta brukt av motstandsbevegelsen. Rett før frigjøringen i 1945 kom det tyske soldater på besøk. De fant ingen motstandsfolk, men la igjen noen håndgranater i ovnen. Lemmene kom såpass hele fra den påfølgende eksplosjonen at de kunne brukes til å gjenreise hytta senere. Om disse hendelser forteller Jegerslyboka i detalj.

Bortsett fra murkjelleren er det ikke mye å se i dag. Men dette, sier vi til oss selv, er et godt eksempel på av veien til en kjentmannspost kan være vel så interessant som selve målet. Her blir vi bedre kjent med den mektige Venneråsen, 404 meter høy, som dominerer landskapet sør for Sørkedalens vestlige parti. På vår vei noterer vi oss flere interessante stier som stikker oppover Venneråsen, der Brånan sørøst på åsen er den høyeste med 404 meter over havet. De to andre og mindre er Lønnåshøgda i øst og Tonåsen i nordøst.

Kanskje er det stoff for fremtidige kjentmannsposter i disse åser. Forfatteren Reidar Holtvedt forteller i Den gang det var bjønn at det en gang gikk ord om en huldrekirke på Venneråsen, som en «kjerring» fra Åmot pleide å besøke. Hun kunne være borte i flere dager på disse turene. Når hun kom hjem hadde hun litt av hvert å fortelle, blant annet om en dåp av tre barn som hadde fått navnene Rønnaug, Matteas og Nikolis. Men, forteller Holtvedt, om kjerringen ble det sagt at «hu var itte helt rekti somme tier».

Den post som kjentmannskomiteen i sin visdom har etablert på Venneråsens østli, kan besøkes med ulike kombinasjoner av vei og sti. Sammen med fr. Vesle-Bernhard går jeg fra Skansebakken noen minutter innover i dalen, til vi finner den vakkert navngitte Jakobsstigen som hever seg mot den lange li i sørlig retning. Den er formodentlig oppkalt etter Jakob Berger på Nordre Berger gård, som skal ha laget de nevnte granat-resistente trelemmer.

Denne stien er nå blåmerket, og møter etter hvert en annen blåmerket sti som kommer fra vest. Den inngår i prosjektet Sørkedalen på langs, som skal lede turgåere utenom gårdseiendommene i denne del av dalen. Flere steder på denne ruten har vi utsikt ned i Sørkedalen og høydedragene i øståsen, for eksempel Svartberget og Heikampen. Vi følger denne interessante ruten oppover lien til vi møter Vennerliveien noen meter før den tar slutt. Den følger vi vestover til posten og kjelleren den markerer, mens vi går slalåm mellom hestelortene. Etter å ha lett forgjeves etter hytteruiner og en sammenrast utedass som kjentmannsboken nevner, følger vi den vennlige skogsvei videre ned igjen til til dalens dyp. Det er uventet mye unnabakke, for vår foretrukne rute hadde ført oss høyere opp på Venneråsen enn vi ante.

COLLETTHYTTA – KJELLERMUREN. Post 9 i perioden 2022-24. Følg diskusjonen i Kjentmenns forum