You raise me up

MOLIKÅSEN er helt topp: Flott utsikt og snillere adkomst enn man skulle tro.

UTSIKTEN. Den blendende utsikt mot fjorden, og Nesodden, fra Morlikåsens. Fotos: VESLE-BERNHARD

NORDUTSIKTEN fra Morlikåsen.

en mest oppløftende vandring jeg har gjort på lenge er den sceniske vandring til Morlikåsen, eller Molikåsen eller Molekåsen som den også kalles.
Denne vakre ås hever seg høyt over Sørkedalen og Krokskogens sydøstlige partier. Hertil fører den strake landevei opp fra dalen, og nå man står ved Stormyrkulpens bredde ser man helt opp til åskammen på 523 meter.

PÅ POST. Kjentmannsposten erobres en vakker oktoberdag.

Disse mennesketomme platåer har få sett. Men min gode venn Ola Dilt tilskrev meg en gang fra denne ensomme topp da han hadde avsluttet sin skisesong med å pigge kjekt hit opp og umiddelbart snublet over en elg. Disse var hans ord: Med siste skitur siste dag i april, og besøk på Morlikåsen med elg mot horisonten, ble det en fin avslutning på vintersesongen.

SETT nedenfra, med Storkulp i forgrunnen.

Men på den skinnende oktoberdag jeg sist var her, var snøen ennå ikke kommet, og det dødsdømte lange fjellgress sto som en eldre herres grå manke mot den dypblå himmel. Her er rundede svaberg og små myrer mellom den spredte furuskog, og det er mektige perspektiver like til fjorden og Nesodden. I øst skimter jeg Langlivannets sortblanke knivspiss, dypt under Heikampen, og jeg minnes hvorledes jeg den 22. februar 1969 oppsøkte begge disse steder som dengang var kjentmannsposter på de gule kort.
Og litt lenger mot sydøst er det hemmelighetsfulle Svartberget under Råkollen, hvor vi så sent som i våres slet oss opp en vakker dag for å sikre det forrige gullmerke.
Men aller mest lokker Molikåsens egne attraksjoner, og den gjør klokt som passer på å ha litt ekstra tid og mye god mat og drikke på dette ekstraordinære sted.

MORLIKÅSEN
Post i perioden 1998-2000.
Kart: Oslo Nordmark. Start: Sørkedalen skole